Tidlig opp for aa naa bussen.. Det tok ca 30 min for vi forstod at bussen gikk paa kvelden ikke morgenen.. og vi som hadde sjekket ut av hotellet og sovet noen faa timer for aa ikke miste den. Jepp.. Hva skal to jenter gjore i Bangkok da? SPA!
I 5 timer var vi paa spa og fikk massage, ansiktsmaske og pedikyr! Det var nydelig deilig.. bortsett fra noen smaating.. Nydelig var det aa betale 200 kr for alt dette! Da har jenter raad til aa skjemme seg litt bort!!
Men fremdeles er ikke Camilla saa glad i massage. Da christin valgte det mest fristende tilbudet om svensk massage med olje.. tok Camilla det mindte skumle alternativet med nakke, rygg og skulder massage.. Det maatte da gaa greit?
Det var ikke bare nakke, rygg og skuldre som ble massert selv om det var det som ble bestilt. Her var det beina, armene og saa klart rumpen! Etter en halv time med pining, ble det bedre. Latter under kontroll.. og da begynte brekkingen! Massoren boyde Camilla i alle retninger. Hun viste ikke hvor boyelig hun kunne vaere. Men sant skal sies! Hun foler segmye bedre naa!
Ansiktsmasken er ett rent paradis og ett rent helvete! Aldri har man opplevd noe saa vondt for en thai dame har dratt ut svarte prikker fra huden med et langt solvinstrument. VEry nice skin, very nice: fikk vi hore, men det endte med rode prikker og taarene rennende nedover skinnene. Men mykere hud har man helle rikke folt. Og det var deilig de andre 10 stegene i prosessen. camilla fikk gsaa farget oyenbry og oyenvipper!
Christin skulle ta etterveksten.. det endte med gult haar, som de ville gjore hvitt til Christin satt ned foten, tok en avgjorelse som ikke var lett. Og er naa da blitt brunette! Like nydelig som vanlig, men uvant!
Bussen var t mareritt! Aldri har vi hatt saa daarlig plass som vi att paa til maatte dele med 10 000 mygg! Og her overdriver vi ikke. Aldri har vi sett saa mangemygg. Galskap kan man si. vi gjorde vaart for aa drepe de vi kunne, men det gikk ikke tilslutt. Saa vi provde aa sove og glemme hvor vi var. Fergeturen fra Krabi var digg! Gikk fort og greit og for vi visste ord av det var vi paa beromte Phi Phi.
Vi har ikke lyst aa skrive masse om dette, da det bestaar av mat, drikke og strand. Men det vi kan si er at vi ikke er imponert og er glad vi reiser. Vi har kost oss, men blitt bortkjemt med hvite strender for oss selv. Her deler vi det med alle speedoene i verden. Inkludert alle svenskene i verden. Og norske og svenske barnefamiler. vannet er krumsete og byen er et virrrvarr av butikker, barer, restauranter og hoteller. Det lukter kloakk i gatene og er et sted for festglade ungdommer. Vi er jo naa litt eldre :-)
Horer bergen er heldig med blaa himmel og sno! Deilig. haaper alle koser seg. I morgen tar vi fergen til Ko Lanta i haap om en mindre befolket oy!
onsdag 7. januar 2009
lørdag 3. januar 2009
Bangkok, Nyttaarsaften, Tiger tempel og Elefanttrekking!
Naa er vi endelig paa reisefot igjen. Vi var daarlig paa aa skrive siste tiden av sist reise. dette var paa grunn av daarlig internett. Det var for stress :-)
11 desember kom vi hjem til Norge, feiret jul og var tilstede i 2 uker, saa reiste vi igjen 27 desember. Allerede foles det kjempe lenge siden, fordi vi har gjort saa mye siden det!
Vi landet i Singapore sent paa kvelden den 29 desember.. fikk ikke tak i noe billig hotel, og endte dermed paa paa et luksuslignende hotell midt i byen. Men det var deilig, da vi hadde reist i nesten 48 timer. Kun med litt sovn innimellom.
Dagen i Singapore brukte vi egentlig paa transport og fikk sett lite. Men vi vandret rundt i Litle India, saa var det et fly til som ventet paa oss. Kvelden 30 desember ankom vi Bangkok, klare for aa feire Camillas 25 aarsdag og aar 2009!
Vi bodde midt i der alt skjer, paa Royal Hotel. Ikke dyrt, ikke fint, men likevel ikke sjabbi! Frokost inkludert.. rett og slett litt for mye mat aa velge mellom. Deilig!
Camillas dag startet tidligere enn forventet (paa grunn av tull med tidssoner). Saa klokken 7 var vi ferdig dusjet og hadde spist frokost og klar for en gaatur i byen. Gaatur ble det ikke. Med et stort kart og sovn i oyene, ble vi kastet inn i en Tok Tok og ar plutselig paa vei til et tempel i en fart som gjorde at vi klamret oss fast i det vi klarte.
Vi ble kjort rundt i flere timer. Det ene tempelet etter det andre, og den ene buddahen etter den andre. Vi slapp fri fugler for lykke, saa paa munker som hadde messe og holdt fast paa vaeske og haaret mens vi suste gjennom byen! 20 kr delt paa 2, kostet denne haerligheten! Ingenting aa si paa det!
Etter turen var det nabolaget som skulle utforskes.. Kaoh San road var rotete og akkurat slik vi liker det! Restauranter, matboder paa gaten, butikker som selger alt mulig, 7 eleven, barer og diskoteker. Og dette er ikke en lang gate.. men plass til alle sammen er det. Det ble lunsj paa fortaugskanten og saa noen timer paa sengen.
Kvelden feiret vi i samme gate sammen med 5 andre jenter fra HiB Landaas! Vi drakk botter med forskjellige cocktails og satt paa plastikkstoler paa gaten! Helt perfekt kveld. Ingen fyrverkeri aa skryte av da.. men vi tilgir Thailand, da de ikke feirer Nyttaarsaften helt ennaa.
2 Januar var det tid for utflukt og opplevelse. I lopet av 2 dager var vi med paa mye rart. Forste dagen var vi i en grotte hvor det var blitt bygd et tempel.Ikke passende for personer med klaustrofobi! Saa fikk vi se en gammel bro, som ble bygd under 2. verdenskrig... Vi tok turen innom butikkene istedenfor. Og endte opp med noen nye shorts :-)
Deretter var det Tiger Tempelet som stod for tur. Utrolig spennende aa vaere saa naermt slike store dyr.. Men de fleste (de farligste) var saa klart dopet. Men de yngste tigrene var i god form og vimset rundt! Litt skremsel gikk gjennom alle da en av tigrene la en dame i bakken.. Men ingen fare, han ville bare leke. Og damen kostet av seg sanden og smilte stort!
Saa var det Thaimassage.. som vi to er uenig om i forhold til hvor behagelig det var. Camille er som kjent veldig kilen, og dette var en ekstremt intim massage.. Det tok ikke lang tid for Camilla maatte sporre Christin; Masserer hun rumpen din? Ja svarte Christin saa avslappet og fint.. Det var bare aa legge seg ned og "nyte" det!
Dag 2 var det forst elefanttrekking.. med en eier som gjorde turen en smule ubehagelig. Med sine tenner, eller mangel paa tenner, provde han aa sende oss sexy blikk og vise oss hvordan han kunne kjaere av en del av elefantens ore.. Men det ble heldigvis ikke noe av, da den eneste responsen han fikk av de to blonde jentene var: NONONONONONONO!!!
Etter turen fikk vi posere og mate elefantene.. Christin ble saa skitten, da hun fikk en litt yngre dame som tok maten med snabelen. Ikke det reneste vi har vaert borti. Camilla fikk en gammel dame som maatte ha litt mer hjelp. Der skulle bananene legges paa tungen. Og fy for en tunge. Den var storre en hodet til Camilla. Men sot var de!
Bamboorafting var det fredeligste vi noen gang har vaert med paa. De eneste lydene vi horte var vannet og fuglene som sang i traerne. Nydelig tur og kjempe kjekk dag!
Det siste vi gjorde for vi reiste tilbake til Bangkok var aa gaa opp og forbi 7 vannfall.. Slitsom tur for oss norske jenter i 40 varmegrader. Men paa toppen kom vi oss, i flipp floppers. Ikke vaerst om vi faar si det selv! (minte litt om Stolzten til tider)
Naa er vi tilbake i Bangkok! Her sitter vi og venter paa bussen som skal ta oss til fergen som skal ta oss til Phi Phi! Saa naa forlater vi midten og beveger oss sor.
Reisen ser slik ut:
4 dager paa Phi Phi
4 dager paa Ko Lanta
3 dager i Phuket
saa flyr vi fra Phuket - Kuala Lumpur - Bali
Bali blir vi en stund. Vi skal feire bursdagen til Christin og treffe igjen de andre jentene! Saa det gleder vi oss til!
Ellers er alt bra. Standarden paa hotell er 10 ganger det det var i Mellom - Amerika. Prisene er svimlende billig og vi nyter det! Her har vi faktisk raad til aa gjore akkurat hva vi vil! :-)
Klem fra oss til dere hjemme i kulden
11 desember kom vi hjem til Norge, feiret jul og var tilstede i 2 uker, saa reiste vi igjen 27 desember. Allerede foles det kjempe lenge siden, fordi vi har gjort saa mye siden det!
Vi landet i Singapore sent paa kvelden den 29 desember.. fikk ikke tak i noe billig hotel, og endte dermed paa paa et luksuslignende hotell midt i byen. Men det var deilig, da vi hadde reist i nesten 48 timer. Kun med litt sovn innimellom.
Dagen i Singapore brukte vi egentlig paa transport og fikk sett lite. Men vi vandret rundt i Litle India, saa var det et fly til som ventet paa oss. Kvelden 30 desember ankom vi Bangkok, klare for aa feire Camillas 25 aarsdag og aar 2009!
Vi bodde midt i der alt skjer, paa Royal Hotel. Ikke dyrt, ikke fint, men likevel ikke sjabbi! Frokost inkludert.. rett og slett litt for mye mat aa velge mellom. Deilig!
Camillas dag startet tidligere enn forventet (paa grunn av tull med tidssoner). Saa klokken 7 var vi ferdig dusjet og hadde spist frokost og klar for en gaatur i byen. Gaatur ble det ikke. Med et stort kart og sovn i oyene, ble vi kastet inn i en Tok Tok og ar plutselig paa vei til et tempel i en fart som gjorde at vi klamret oss fast i det vi klarte.
Vi ble kjort rundt i flere timer. Det ene tempelet etter det andre, og den ene buddahen etter den andre. Vi slapp fri fugler for lykke, saa paa munker som hadde messe og holdt fast paa vaeske og haaret mens vi suste gjennom byen! 20 kr delt paa 2, kostet denne haerligheten! Ingenting aa si paa det!
Etter turen var det nabolaget som skulle utforskes.. Kaoh San road var rotete og akkurat slik vi liker det! Restauranter, matboder paa gaten, butikker som selger alt mulig, 7 eleven, barer og diskoteker. Og dette er ikke en lang gate.. men plass til alle sammen er det. Det ble lunsj paa fortaugskanten og saa noen timer paa sengen.
Kvelden feiret vi i samme gate sammen med 5 andre jenter fra HiB Landaas! Vi drakk botter med forskjellige cocktails og satt paa plastikkstoler paa gaten! Helt perfekt kveld. Ingen fyrverkeri aa skryte av da.. men vi tilgir Thailand, da de ikke feirer Nyttaarsaften helt ennaa.
2 Januar var det tid for utflukt og opplevelse. I lopet av 2 dager var vi med paa mye rart. Forste dagen var vi i en grotte hvor det var blitt bygd et tempel.Ikke passende for personer med klaustrofobi! Saa fikk vi se en gammel bro, som ble bygd under 2. verdenskrig... Vi tok turen innom butikkene istedenfor. Og endte opp med noen nye shorts :-)
Deretter var det Tiger Tempelet som stod for tur. Utrolig spennende aa vaere saa naermt slike store dyr.. Men de fleste (de farligste) var saa klart dopet. Men de yngste tigrene var i god form og vimset rundt! Litt skremsel gikk gjennom alle da en av tigrene la en dame i bakken.. Men ingen fare, han ville bare leke. Og damen kostet av seg sanden og smilte stort!
Saa var det Thaimassage.. som vi to er uenig om i forhold til hvor behagelig det var. Camille er som kjent veldig kilen, og dette var en ekstremt intim massage.. Det tok ikke lang tid for Camilla maatte sporre Christin; Masserer hun rumpen din? Ja svarte Christin saa avslappet og fint.. Det var bare aa legge seg ned og "nyte" det!
Dag 2 var det forst elefanttrekking.. med en eier som gjorde turen en smule ubehagelig. Med sine tenner, eller mangel paa tenner, provde han aa sende oss sexy blikk og vise oss hvordan han kunne kjaere av en del av elefantens ore.. Men det ble heldigvis ikke noe av, da den eneste responsen han fikk av de to blonde jentene var: NONONONONONONO!!!
Etter turen fikk vi posere og mate elefantene.. Christin ble saa skitten, da hun fikk en litt yngre dame som tok maten med snabelen. Ikke det reneste vi har vaert borti. Camilla fikk en gammel dame som maatte ha litt mer hjelp. Der skulle bananene legges paa tungen. Og fy for en tunge. Den var storre en hodet til Camilla. Men sot var de!
Bamboorafting var det fredeligste vi noen gang har vaert med paa. De eneste lydene vi horte var vannet og fuglene som sang i traerne. Nydelig tur og kjempe kjekk dag!
Det siste vi gjorde for vi reiste tilbake til Bangkok var aa gaa opp og forbi 7 vannfall.. Slitsom tur for oss norske jenter i 40 varmegrader. Men paa toppen kom vi oss, i flipp floppers. Ikke vaerst om vi faar si det selv! (minte litt om Stolzten til tider)
Naa er vi tilbake i Bangkok! Her sitter vi og venter paa bussen som skal ta oss til fergen som skal ta oss til Phi Phi! Saa naa forlater vi midten og beveger oss sor.
Reisen ser slik ut:
4 dager paa Phi Phi
4 dager paa Ko Lanta
3 dager i Phuket
saa flyr vi fra Phuket - Kuala Lumpur - Bali
Bali blir vi en stund. Vi skal feire bursdagen til Christin og treffe igjen de andre jentene! Saa det gleder vi oss til!
Ellers er alt bra. Standarden paa hotell er 10 ganger det det var i Mellom - Amerika. Prisene er svimlende billig og vi nyter det! Her har vi faktisk raad til aa gjore akkurat hva vi vil! :-)
Klem fra oss til dere hjemme i kulden
tirsdag 25. november 2008
Vamos a Mal pais eller ikke... hehe
Vi skulle dra fra Playa Tamarindo til Mal Pais, men nei da.. Vi har funnet ut at man ikke kan planlegge når man er ute å reiser. Så vi ente opp på et sted som heter Tambor.. På et all inklusive luksus resort, for å skrive eksamen.
All inklusive betydde for oss; Spis og drikk til du stuper. Så det var det vi gjorde. Vi klarte å bruke en hel dag på å skrive eksamen. Men så måtte vi belønne oss med litt cuba libre i baren! Kvelden var vellykket, Vi danset, snakket spansk og ble kjent med noen lokale Tica - folk.
Dagen etter ble uproduktiv. Og det var på tide å komme oss videre. Vi bestemte oss for å fly til San Jose, og deretter komme oss til Bocas Del Toro i Panama. Vi var nødt å komme oss vekk fra Costa Rica, da det er så dyrt at vi i løpet av 10 dager har brukt mer penger enn på en måned i Nicaragua! Sykt. 14 norske kroner for en brus. oioioi.
Hele flyepisoden var spes! Vi kom på "flyplassen" som bestod av en benk, en vekt og et kjøleskap fylt med cola.. Jepp.. og det var ute. Ikke noe mer. En liten rullebane så klart. Da flyet kom ble det smålig panikk i kroppene våre. Flyet er det minste flyet vi noen gang har sett. Vi måtte alle veie oss, med bagasje på ryggen. All vekt skulle registreres.. for oss betydde det at det ikke var mye om å gjøre før flyet så; nei takk! Dette er for tungt. Jeg lander i nærmeste sjø.
Vi måtte også bokstavelig talt krype inn i flyet med bagasjen på slep. Camilla sine knær ble presset opp i piloten sin rygg. Hvem hadde visst at et fly kunne bli så lite. Og vi delte det med to homfilepar, som holdt hendene, men under et blad. Sånn at ingen kunne se det ;-) hehe.
Vi landet trygt i San Jose, hev oss i en taxi og kom på bussterminalen.. Men nei. Inegn Bocas del Toro på oss. Det vakreste stedet i Panama hadde bestemt seg for at det skulle være oversvømt, slik at håpefulle turister fint måtte holde seg unna. Tropiske stormer er en bitch! De har ødelagt for vår soling nå i 3 mnd. Og vi ble lovet sol i slutten av november. Men med globaloppvarming, så nekter regntiden å gi seg. Og vi sitter i regnet og banner.. Men men..
Så vi måtte dra på en ny bussterminal.. så på stedene vi kunne reise til. Valgte Jacó og dro igjen.. Endte opp i en stpr by, midt på natten, mens det regnet og uten noe sted å bo. Ikke helt slik vi hadde sett for oss de neste dagene. Vi ble kjørt til et forferdelig hostel.. Eid av en gammel mann.. Jepp. 12 dollar natten, siden vi var så søte jenter. Det var fuktig, varmt, innestengt og fullt av smådyr. Men etter en sjapp internett - tur fant vi et bedre hostel, som var mye koseligere! Det er her vi bor nå.
Men våre reiseføtter er aldri helt fornøyd! Så nå har vi hørt rykter om at det er i Montezuma det skjer. Så i morgen tidlig kl 10. 45 skal vi ta vanntaxi over sjøen, og finne igjen to av våre Nica - venner! De har funnet fram til Montezuma de også!
Så i morgen håper vi på sol, varme og hvite streder. Vi skal bo på et hostel på stranden og drikke cuba libre med Ida og Tonje! Og vi satser på at vi endelig skal få henge i canopy gjennom regnskogen!
Håper livet er bra i Norge! Vi sender dere noen kalde klemmer nå, men vi håper at de blir varme om litt!
Hilsen Camilla og Christin!!!
All inklusive betydde for oss; Spis og drikk til du stuper. Så det var det vi gjorde. Vi klarte å bruke en hel dag på å skrive eksamen. Men så måtte vi belønne oss med litt cuba libre i baren! Kvelden var vellykket, Vi danset, snakket spansk og ble kjent med noen lokale Tica - folk.
Dagen etter ble uproduktiv. Og det var på tide å komme oss videre. Vi bestemte oss for å fly til San Jose, og deretter komme oss til Bocas Del Toro i Panama. Vi var nødt å komme oss vekk fra Costa Rica, da det er så dyrt at vi i løpet av 10 dager har brukt mer penger enn på en måned i Nicaragua! Sykt. 14 norske kroner for en brus. oioioi.
Hele flyepisoden var spes! Vi kom på "flyplassen" som bestod av en benk, en vekt og et kjøleskap fylt med cola.. Jepp.. og det var ute. Ikke noe mer. En liten rullebane så klart. Da flyet kom ble det smålig panikk i kroppene våre. Flyet er det minste flyet vi noen gang har sett. Vi måtte alle veie oss, med bagasje på ryggen. All vekt skulle registreres.. for oss betydde det at det ikke var mye om å gjøre før flyet så; nei takk! Dette er for tungt. Jeg lander i nærmeste sjø.
Vi måtte også bokstavelig talt krype inn i flyet med bagasjen på slep. Camilla sine knær ble presset opp i piloten sin rygg. Hvem hadde visst at et fly kunne bli så lite. Og vi delte det med to homfilepar, som holdt hendene, men under et blad. Sånn at ingen kunne se det ;-) hehe.
Vi landet trygt i San Jose, hev oss i en taxi og kom på bussterminalen.. Men nei. Inegn Bocas del Toro på oss. Det vakreste stedet i Panama hadde bestemt seg for at det skulle være oversvømt, slik at håpefulle turister fint måtte holde seg unna. Tropiske stormer er en bitch! De har ødelagt for vår soling nå i 3 mnd. Og vi ble lovet sol i slutten av november. Men med globaloppvarming, så nekter regntiden å gi seg. Og vi sitter i regnet og banner.. Men men..
Så vi måtte dra på en ny bussterminal.. så på stedene vi kunne reise til. Valgte Jacó og dro igjen.. Endte opp i en stpr by, midt på natten, mens det regnet og uten noe sted å bo. Ikke helt slik vi hadde sett for oss de neste dagene. Vi ble kjørt til et forferdelig hostel.. Eid av en gammel mann.. Jepp. 12 dollar natten, siden vi var så søte jenter. Det var fuktig, varmt, innestengt og fullt av smådyr. Men etter en sjapp internett - tur fant vi et bedre hostel, som var mye koseligere! Det er her vi bor nå.
Men våre reiseføtter er aldri helt fornøyd! Så nå har vi hørt rykter om at det er i Montezuma det skjer. Så i morgen tidlig kl 10. 45 skal vi ta vanntaxi over sjøen, og finne igjen to av våre Nica - venner! De har funnet fram til Montezuma de også!
Så i morgen håper vi på sol, varme og hvite streder. Vi skal bo på et hostel på stranden og drikke cuba libre med Ida og Tonje! Og vi satser på at vi endelig skal få henge i canopy gjennom regnskogen!
Håper livet er bra i Norge! Vi sender dere noen kalde klemmer nå, men vi håper at de blir varme om litt!
Hilsen Camilla og Christin!!!
torsdag 20. november 2008
Vamos a Malpais
Nå er eventyret vårt i Playa Tamarindo snart over.. Vi reiser videre i morgen. Ikke fordi vi vil, men fordi vi får eksamen i morgen. Og her er det for mange folk å være med, så vi må komme oss vekk. TIl et sted der vi ikke kjenner noen g kan skrive eksamen i fred og ro.
Her i Tamarindo har vi hatt det virkelig gøy. Vi bor på et hostell som er utrolig kjekt. Det er fint, masse steder å slappe av og mange artige folk. Vi har blitt kjent med en god gjeng. I denne byen er det lite annet å gjøre enn å surfe. Så derfor har vi lært oss å surfe.. vel vi har startet den lange prosessen med å lære oss å surfe!
Det var mye kjekkere enn vi hadde trodd. Vi var ganske så sikker på at vi aldri kom til å klare det. Og vi var 100 % sikker på at vi skulle skade oss. Men vi kom ut av opplevelsen litt dyktigere, litt tøffere og med bedre balanse. Det er nok noe vi kommer til å gjøre flere ganger!!
Ellers har vi slappet mye av.. Det er ikke så fint vær nå. Det er sol, men mye skyer. Og det blåser en del! Så den store brunfargen lar seg vente på. Men vi satser på at regntiden gir seg nå. Vi syns det er nok at den har vart de første 3 mnd vi har vært vekke!
I går satt vi på stranden på ettermiddagen og så på at guttene prøvde å surfe.. Vi turde ikke prøve alene i de store bølgene. Det får vente til vi har surfet en del til!
Men nå er det lunsjtid og så er det paking igjen.. uff.. det er virkelig det som er minst kjekt med å være ute å reise! :-) Kan ikke komme på mye annet som er negativt. Jo myggstikk! men det er nå sånn det er. Alle ser ut som de har byller på beina..
Vi har det bare bra og er klar for å bli ferdig med eksamen og fortsette ferien vår!
Klemmer fra oss
Her i Tamarindo har vi hatt det virkelig gøy. Vi bor på et hostell som er utrolig kjekt. Det er fint, masse steder å slappe av og mange artige folk. Vi har blitt kjent med en god gjeng. I denne byen er det lite annet å gjøre enn å surfe. Så derfor har vi lært oss å surfe.. vel vi har startet den lange prosessen med å lære oss å surfe!
Det var mye kjekkere enn vi hadde trodd. Vi var ganske så sikker på at vi aldri kom til å klare det. Og vi var 100 % sikker på at vi skulle skade oss. Men vi kom ut av opplevelsen litt dyktigere, litt tøffere og med bedre balanse. Det er nok noe vi kommer til å gjøre flere ganger!!
Ellers har vi slappet mye av.. Det er ikke så fint vær nå. Det er sol, men mye skyer. Og det blåser en del! Så den store brunfargen lar seg vente på. Men vi satser på at regntiden gir seg nå. Vi syns det er nok at den har vart de første 3 mnd vi har vært vekke!
I går satt vi på stranden på ettermiddagen og så på at guttene prøvde å surfe.. Vi turde ikke prøve alene i de store bølgene. Det får vente til vi har surfet en del til!
Men nå er det lunsjtid og så er det paking igjen.. uff.. det er virkelig det som er minst kjekt med å være ute å reise! :-) Kan ikke komme på mye annet som er negativt. Jo myggstikk! men det er nå sånn det er. Alle ser ut som de har byller på beina..
Vi har det bare bra og er klar for å bli ferdig med eksamen og fortsette ferien vår!
Klemmer fra oss
søndag 16. november 2008
Vamos a Playa Tamarindo
Naa har vi vaert to dager i Playa Coco og har bestemt oss for aa dra videre i morgen! Vi kresne strandgjengere er ikke imponert over strendene her.. saa da sloser vi ikke mer tid paa aa henge ut her.
Disse dagene har vaert rar, men avslappende. Vi er vant til aa sporre 10 andre personer om vi skal ut aa spise. Og ikke nok med det, saa pleier vi aa vaere mange flere naar vi skal ut paa byen. Naa er det bare oss to. Saa det var den sjappeste middagen vi har spist paa lenge!
Vi spiste deilig fiskemiddag paa en flott restaurant, der de hele tiden fylte paa glassene vaare med vann.. slik service fantes ikke i Leon :-) hehe.
Paa kvelden var vi ute og sjekket utelivet. vi endte opp paa en morsom bar. men det var kun danskefolk der. alle sammen studere her i Coco. De var hyggelig, men det ble litt mye for oss.
I dag har vi vaert paa stranden. Det var en stor skuffelse. 10 dollar for aa komme seg dit. Saa var det overskyet og en mindre pen strand. Vi var imponert. Vi ble i hele 2 timer, saa dro vi tilbake. Det fantes ingen taxi, saa vi begynte aa gaa de 10 km tilbake til byen vi bor i. Heldigvis kom vi forbi et busstopp. Vi hoppet paa en buss som slapp oss av ca 4 km unna. Begynte aa gaa og etter 15 min kom en sot gammel mann i pickup forbi og vi fikk slenge oss baki. Og vips saa var vi hjemme :-)
Naa planlegger vi litt bedre. Vi sitter med Lonley Planet og leter etter strender og fristende aktiviteter. Saa i morgen er adios Coco og vamos a Playa Tamarindo!
Disse dagene har vaert rar, men avslappende. Vi er vant til aa sporre 10 andre personer om vi skal ut aa spise. Og ikke nok med det, saa pleier vi aa vaere mange flere naar vi skal ut paa byen. Naa er det bare oss to. Saa det var den sjappeste middagen vi har spist paa lenge!
Vi spiste deilig fiskemiddag paa en flott restaurant, der de hele tiden fylte paa glassene vaare med vann.. slik service fantes ikke i Leon :-) hehe.
Paa kvelden var vi ute og sjekket utelivet. vi endte opp paa en morsom bar. men det var kun danskefolk der. alle sammen studere her i Coco. De var hyggelig, men det ble litt mye for oss.
I dag har vi vaert paa stranden. Det var en stor skuffelse. 10 dollar for aa komme seg dit. Saa var det overskyet og en mindre pen strand. Vi var imponert. Vi ble i hele 2 timer, saa dro vi tilbake. Det fantes ingen taxi, saa vi begynte aa gaa de 10 km tilbake til byen vi bor i. Heldigvis kom vi forbi et busstopp. Vi hoppet paa en buss som slapp oss av ca 4 km unna. Begynte aa gaa og etter 15 min kom en sot gammel mann i pickup forbi og vi fikk slenge oss baki. Og vips saa var vi hjemme :-)
Naa planlegger vi litt bedre. Vi sitter med Lonley Planet og leter etter strender og fristende aktiviteter. Saa i morgen er adios Coco og vamos a Playa Tamarindo!
lørdag 15. november 2008
Nye bilder
Nye bilder :-) Kommer litt til når vi er på sted med bedre internett. For de som har facebook har vi nok bitt tagget i litt av hvert :-)
Nye land og nye eventyr.. Helt alene :-)
Farvel Nicaragua linda og León vårt gode hjem!
Nå er eventyret vårt i Nicaragua over. Vi har hatt eksamen, pakket våre saker og forlatt landet. I skrivende stund befinner vi oss i Costa Rica på et sted som heter Playa Coco. Det er et lite, rolig strandsted.. veldig rastafari. Vi bor på et rom med 3 andre jenter, 2 danske som har studert i denne byen før og en amerikansk jente som jobber i San Jose som engelsklærer.
Vi kom hit for noen timer siden ved en tilfeldighet. Vi tok buss i fra Managua, ble sluppet av i Liberia. Og satt plutselig i en taxi sammen med en tysk journalist som skulle møte sin kone. Han skulle til Playa Coco, og siden han snakket bedre spansk enn oss, så fulgte vi etter.
Vi bestemte oss for å ta inn på Backpacker Inn. Her bor det masse andre backpackere. Foreløbig er vi de eneste som prater noe særlig, men men.. Vi får nok venner etterhvert. Skal bli vanskelig å erstatte jentene våre fra León, men vi skal gjøre det beste ut av det. Vi hadde egentlig tenkt å reise tidlig om morgenen, gjerne før noen andre hadde stått opp. Men siden det var avskjedsfest dagen før, ble det vanskelig å komme seg avgårde. Og dermed skjedde det som vi hadde lyst å unngå. Mye grining fra vår side. Camilla sine tårekanaler var umulig å stoppe. Og hun syns det er best å la vær å grine for sånne småting.
Så dermed bruker vi denne anledningen til å si; Tusen takk for 3 flotte måneder til alle vi reiste fra uten å si noe. Vi savner dere alle sammen allerede og gleder oss til reunion!!!!
I kveld skal vi prøve byens uteliv, og i morgen er det stranden som venter. Nå har vi 6 dager fri før vi skal skrive en eksamen til. Så er det virkelig ferie i de neste 4 mnd, mas o menos!
Siden vi ikke har så mye å fortelle fra Costa Rica ennå.. kom for noen timer siden.. Eller vi kan si at vi spiste en utrolig god fisk i dag... Så tar vi en liten oppsummering av Nicaragua.
Siden vi skrev sist har vi vært i San Juan Del Sur en gang til, og i Matagalpa. Christin har vært i Grenada og så et par turer til Managua. San Juan Del sur var FANTASTISK! Fy søren altså. Vi bodde på et luksushotell der vi leide oss et hus. Vi skulle feire Anja sin bursdag og det ble gjort med stil. Vi har masse bilder For det er umulig å beskrive med ord. Finere hotell har jeg aldri vært på. Og de var litt av en kontrast fra helgen før.
Da var vi i Matagalpa på en kaffefarm. Vi ble møtt av kakkelakker i sengen, biller overalt og edderkopper som falt ned fra taket. For oss som er mindre glad i insekter var dette et stort sjokk. Det ble en del drikking den helgen kan man si! Det var av nødvendighet da ingen turde å legge seg.. Vi har vært uenig om helgen skulle kalles Fat Camp eller Bug Camp, da vi heller ikke fikk noe sørlig med mat.. Det var en trist helg. Men vi gjorde gøy ut av det.
Og når solen stod opp var det nydelig likevel. Vi gikk ned til ett fossefall hvor man kunne bade og kose seg, fikk rundtur på farmen og ble angrepet av apebæsj. Da disse apene ikke var så begeistret for at vi kom inn på deres området uten å ære invitert. Men men.. det gikk vekk med vann!
Ellers har vi hatt eksamen, og det gikk relativt greit. Muntlig eksamen på spansk var en prøvelse for alle sine nerver, men vi overlevde! De neste dagene brukte vi på å feste fra oss i Leon. Sammen med de vi studerte med og de lokale som vi har blitt kjent med.
Ellers har det til tider vært litt ekle ting som har skjedd rundt oss. Det har vært valg i Nicaragua hvor de to største partiene utropte seg selv som vinnere begge to. Dette førte til vold. Og i helgen ble vi rådet til å holde oss inne. Det gikk heldigvis relativt rolig for sge i Leon, men i Managua var det værre. Flere menn ble slaktet ned med macheter og det ble skutt mot fokemengder. Mange ble truffet, men det var en stakkars jente på 8 år som ble drept. Slike ting er trist å høre om, og man føler seg maktesløs da det er ingenting vi kan gjøre bortsett fra å vente til det er over.
Vi var i Managua på torsdag. Og da satt det gjenger med menn og gutter kledd som gerilja soldater bare i deres partiers farger. De slo i bakken med macheter og balltre og ventet på bråk. Vi måtte dra tilbake til Leon for å unngå og komme opp i en farlig situasjon. Men nå er det mye roligere der.
En annen skummel og veldig tragisk episode var en buss som gikk fra Leon til Guatemala ble stoppet midt på natten. Alle i bussen ble drept med pistol eller macheter. Bussen ble revet fra hverandre og så tent på. På bussen var det en fra Nederland som var en god venn av en som jobber på Kulturstudiet.. Vi traff han alle sammen bare noen dager før. Det er virkelig uvirkelig å tenke på at slike ting skjer.
Men dette er noe som aldri ville skjedd med oss. Vi befinner oss nå i det tryggeste landet i Mellom – Amerika. Costa Rica er rolig og har lite vold av den slag. Her er det mest ran av turister. Og det skjer overalt. Vi følger rådene fra Norge og tar kun busser på dagen og vi drar kun med TICAbus. Det er det tryggeste! Grunnent til det som skjedde i Guatemala var mest sannsynlig at noen nakotikasmugler trodde det var narkotika på den bussen. Desverre var det feil buss. Og dette var om natten. Og noe som man kaller chicken-buss. Så det er ingen grunn til å være urolig for oss. Vi er forsiktig og fornuftig og bruker penger for å holde oss trygg.
Nå skal vi komme oss i dusjen og prøve å nyte vår første kveld på egen hånd i et helt nytt land! Costa Rica er vårt nye hjem de neste 2 ukene
Håper alle hjemme har det bra!
Store klemmer fra oss
Nå er eventyret vårt i Nicaragua over. Vi har hatt eksamen, pakket våre saker og forlatt landet. I skrivende stund befinner vi oss i Costa Rica på et sted som heter Playa Coco. Det er et lite, rolig strandsted.. veldig rastafari. Vi bor på et rom med 3 andre jenter, 2 danske som har studert i denne byen før og en amerikansk jente som jobber i San Jose som engelsklærer.
Vi kom hit for noen timer siden ved en tilfeldighet. Vi tok buss i fra Managua, ble sluppet av i Liberia. Og satt plutselig i en taxi sammen med en tysk journalist som skulle møte sin kone. Han skulle til Playa Coco, og siden han snakket bedre spansk enn oss, så fulgte vi etter.
Vi bestemte oss for å ta inn på Backpacker Inn. Her bor det masse andre backpackere. Foreløbig er vi de eneste som prater noe særlig, men men.. Vi får nok venner etterhvert. Skal bli vanskelig å erstatte jentene våre fra León, men vi skal gjøre det beste ut av det. Vi hadde egentlig tenkt å reise tidlig om morgenen, gjerne før noen andre hadde stått opp. Men siden det var avskjedsfest dagen før, ble det vanskelig å komme seg avgårde. Og dermed skjedde det som vi hadde lyst å unngå. Mye grining fra vår side. Camilla sine tårekanaler var umulig å stoppe. Og hun syns det er best å la vær å grine for sånne småting.
Så dermed bruker vi denne anledningen til å si; Tusen takk for 3 flotte måneder til alle vi reiste fra uten å si noe. Vi savner dere alle sammen allerede og gleder oss til reunion!!!!
I kveld skal vi prøve byens uteliv, og i morgen er det stranden som venter. Nå har vi 6 dager fri før vi skal skrive en eksamen til. Så er det virkelig ferie i de neste 4 mnd, mas o menos!
Siden vi ikke har så mye å fortelle fra Costa Rica ennå.. kom for noen timer siden.. Eller vi kan si at vi spiste en utrolig god fisk i dag... Så tar vi en liten oppsummering av Nicaragua.
Siden vi skrev sist har vi vært i San Juan Del Sur en gang til, og i Matagalpa. Christin har vært i Grenada og så et par turer til Managua. San Juan Del sur var FANTASTISK! Fy søren altså. Vi bodde på et luksushotell der vi leide oss et hus. Vi skulle feire Anja sin bursdag og det ble gjort med stil. Vi har masse bilder For det er umulig å beskrive med ord. Finere hotell har jeg aldri vært på. Og de var litt av en kontrast fra helgen før.
Da var vi i Matagalpa på en kaffefarm. Vi ble møtt av kakkelakker i sengen, biller overalt og edderkopper som falt ned fra taket. For oss som er mindre glad i insekter var dette et stort sjokk. Det ble en del drikking den helgen kan man si! Det var av nødvendighet da ingen turde å legge seg.. Vi har vært uenig om helgen skulle kalles Fat Camp eller Bug Camp, da vi heller ikke fikk noe sørlig med mat.. Det var en trist helg. Men vi gjorde gøy ut av det.
Og når solen stod opp var det nydelig likevel. Vi gikk ned til ett fossefall hvor man kunne bade og kose seg, fikk rundtur på farmen og ble angrepet av apebæsj. Da disse apene ikke var så begeistret for at vi kom inn på deres området uten å ære invitert. Men men.. det gikk vekk med vann!
Ellers har vi hatt eksamen, og det gikk relativt greit. Muntlig eksamen på spansk var en prøvelse for alle sine nerver, men vi overlevde! De neste dagene brukte vi på å feste fra oss i Leon. Sammen med de vi studerte med og de lokale som vi har blitt kjent med.
Ellers har det til tider vært litt ekle ting som har skjedd rundt oss. Det har vært valg i Nicaragua hvor de to største partiene utropte seg selv som vinnere begge to. Dette førte til vold. Og i helgen ble vi rådet til å holde oss inne. Det gikk heldigvis relativt rolig for sge i Leon, men i Managua var det værre. Flere menn ble slaktet ned med macheter og det ble skutt mot fokemengder. Mange ble truffet, men det var en stakkars jente på 8 år som ble drept. Slike ting er trist å høre om, og man føler seg maktesløs da det er ingenting vi kan gjøre bortsett fra å vente til det er over.
Vi var i Managua på torsdag. Og da satt det gjenger med menn og gutter kledd som gerilja soldater bare i deres partiers farger. De slo i bakken med macheter og balltre og ventet på bråk. Vi måtte dra tilbake til Leon for å unngå og komme opp i en farlig situasjon. Men nå er det mye roligere der.
En annen skummel og veldig tragisk episode var en buss som gikk fra Leon til Guatemala ble stoppet midt på natten. Alle i bussen ble drept med pistol eller macheter. Bussen ble revet fra hverandre og så tent på. På bussen var det en fra Nederland som var en god venn av en som jobber på Kulturstudiet.. Vi traff han alle sammen bare noen dager før. Det er virkelig uvirkelig å tenke på at slike ting skjer.
Men dette er noe som aldri ville skjedd med oss. Vi befinner oss nå i det tryggeste landet i Mellom – Amerika. Costa Rica er rolig og har lite vold av den slag. Her er det mest ran av turister. Og det skjer overalt. Vi følger rådene fra Norge og tar kun busser på dagen og vi drar kun med TICAbus. Det er det tryggeste! Grunnent til det som skjedde i Guatemala var mest sannsynlig at noen nakotikasmugler trodde det var narkotika på den bussen. Desverre var det feil buss. Og dette var om natten. Og noe som man kaller chicken-buss. Så det er ingen grunn til å være urolig for oss. Vi er forsiktig og fornuftig og bruker penger for å holde oss trygg.
Nå skal vi komme oss i dusjen og prøve å nyte vår første kveld på egen hånd i et helt nytt land! Costa Rica er vårt nye hjem de neste 2 ukene
Håper alle hjemme har det bra!
Store klemmer fra oss
tirsdag 9. september 2008
Aldri si; Det kan ikke bli værre nå.....
Et lite råd fra oss her i Leon. Aldri si; nå kan det da ikke bli værre. For da velger naturen å vise deg hvordan det kan bli litt værre..
Som dere har fått med dere så har Camilla vært ganske så syk de siste dagen (ikke at det har stoppet henne fra å være med på alt), men kjedelig er det nå da uansett å være syk. Og Camilla har en lang liste over alt som har gått gale siden vi reiste fra Norge. Hun har både brannsår på fingre og mindre bagasje å vise til. Men når alt var ordnet seg sånn ca, sa hun bråkjekt at; nå kan ikke ting bli værre. Og hun så for seg solskinn og hygge resten av turen. Og vips så lå hun, som tidligere sagt, i sengen med feber, hoste og renne nese.
Og lite betenkt, som hun ofte kan være, sa hun det samme igjen. Og vips så satt Camilla på legekontoret igjen. Denne gangen var det herpes på ryggen som var "det litt værre" som kunne skje. Vi skulle gjerne brukt et annet ord enn herpes, da dette høres veldig kjønnsykdomsaktig. Men for å oppklare så har det altså ingenting med saken å gjøre. Utslettene som Camilla har fått har skadet nervene hennes og ser lite pent ut. Men det er ikke noe farlig i den forstand. Huden reagerer bare på varmen.. Det som Camilla er mest lei seg for er at medisinene er veldig dyr, hun må holde seg unna solen og hun får ikke lov til å drikke alkohol på beachparty på fredag.. Men men.. Det skal hun nok overleve, da det kommer flere fester og soldager. Og pengene får hun tilbake fra forsikingen (forhåpentligvis).
Men denne gangen er det ikke bare Camilla som får svi. Christin er nå sengeliggende med vondt i hodet, kroppen og små kvalm. Hun henger litt etter, men begynner å ta inn på Camilla nå :-)
Men alt i alt så skal vi ikke klage. Her nede blir disse småbagatellene overkjørt av alt det kjekke vi gjør hver dag! Selv om vi er litt småsyk og klager mye her på bloggen, så koser vi oss masse og finne på mange ting hver dag. På mandag begynte Camilla på salsatimer, og i morgen skal Christin også være med. Vi skal shake oss hele veien hjem til dansegulvet i Norge og vise hvordan man egentlig skal gjøre det ;-) hehehe.
Når vi er friske begge to skal vi melde oss inn i et gym her nede sammen med de andre. Noen ganger i uken er det fitness på programmet. Selv om det ikke er helt det samme å trene her nede som hjemme i Norge. Forskjellen her er vel egentlig at svetten begynner å renne før man kommer inn på treningsenteret. Og det å løpe i 30 varmegrader kan ikke helt måle seg med det å løpe hjemme. Det blir liksom ikke helt det samme:-) Men kjekt er det hvertfall. Vi prøver å skape oss en hverdag, og komme oss fort ut av feriemodus. Vi merker at vi er litt mindre ivrig på å bli kjent med alle slik som i begynnelsen, altså er det lettere å få lest og gjort skolearbeid. Og skolen generelt holder oss i sjakk. Det er tidlig opp om morgenen og hjemme fra skolen mellom 4 - 6.
Vi er også begge involvert i et frivillig prosjekt her i Leon som arbeider med fattige og foreldreløse barn. Mange er barn av alkoholikere og protistuerte. Maten de lever på er noen bønnner og litt ris. Vi hjelper til med alt vi kan; hjelper med lekser, lærer dem engelsk, lager mat, maler huset, henter ved, leker, snakker, spiller fotball og prøver å samle inn penger. Det vil med andre ord si at det vil komme en mail til dere alle sammen hvor vi kommer til å be om støtte! Så sjekk e-mailen de kommende ukene! Sier bare at 1 kr kommmer man mye lengre med enn 1 kr hjemme i Norge. Og hvis alle donerer 1 - 10 kr f.eks. kan vi gjøre masse bra for barna som vi jobber med. (please ikke tenk at det ikke er verdt å overføre 1 kr fra nettbank til nettbank, for tro oss når vi sier at det er veldig verdt det for disse barna!) Vi kommer nok til å legge ut bilder etterhvert også!!
Men nå er det sengetid for oss flittige maur.. I morgen er det hel dag med skole og salsa + talent night! Masse å gjøre på her med andre ord!!!
Stor klem fra oss "syke" nordmenn i Nicaragua
Som dere har fått med dere så har Camilla vært ganske så syk de siste dagen (ikke at det har stoppet henne fra å være med på alt), men kjedelig er det nå da uansett å være syk. Og Camilla har en lang liste over alt som har gått gale siden vi reiste fra Norge. Hun har både brannsår på fingre og mindre bagasje å vise til. Men når alt var ordnet seg sånn ca, sa hun bråkjekt at; nå kan ikke ting bli værre. Og hun så for seg solskinn og hygge resten av turen. Og vips så lå hun, som tidligere sagt, i sengen med feber, hoste og renne nese.
Og lite betenkt, som hun ofte kan være, sa hun det samme igjen. Og vips så satt Camilla på legekontoret igjen. Denne gangen var det herpes på ryggen som var "det litt værre" som kunne skje. Vi skulle gjerne brukt et annet ord enn herpes, da dette høres veldig kjønnsykdomsaktig. Men for å oppklare så har det altså ingenting med saken å gjøre. Utslettene som Camilla har fått har skadet nervene hennes og ser lite pent ut. Men det er ikke noe farlig i den forstand. Huden reagerer bare på varmen.. Det som Camilla er mest lei seg for er at medisinene er veldig dyr, hun må holde seg unna solen og hun får ikke lov til å drikke alkohol på beachparty på fredag.. Men men.. Det skal hun nok overleve, da det kommer flere fester og soldager. Og pengene får hun tilbake fra forsikingen (forhåpentligvis).
Men denne gangen er det ikke bare Camilla som får svi. Christin er nå sengeliggende med vondt i hodet, kroppen og små kvalm. Hun henger litt etter, men begynner å ta inn på Camilla nå :-)
Men alt i alt så skal vi ikke klage. Her nede blir disse småbagatellene overkjørt av alt det kjekke vi gjør hver dag! Selv om vi er litt småsyk og klager mye her på bloggen, så koser vi oss masse og finne på mange ting hver dag. På mandag begynte Camilla på salsatimer, og i morgen skal Christin også være med. Vi skal shake oss hele veien hjem til dansegulvet i Norge og vise hvordan man egentlig skal gjøre det ;-) hehehe.
Når vi er friske begge to skal vi melde oss inn i et gym her nede sammen med de andre. Noen ganger i uken er det fitness på programmet. Selv om det ikke er helt det samme å trene her nede som hjemme i Norge. Forskjellen her er vel egentlig at svetten begynner å renne før man kommer inn på treningsenteret. Og det å løpe i 30 varmegrader kan ikke helt måle seg med det å løpe hjemme. Det blir liksom ikke helt det samme:-) Men kjekt er det hvertfall. Vi prøver å skape oss en hverdag, og komme oss fort ut av feriemodus. Vi merker at vi er litt mindre ivrig på å bli kjent med alle slik som i begynnelsen, altså er det lettere å få lest og gjort skolearbeid. Og skolen generelt holder oss i sjakk. Det er tidlig opp om morgenen og hjemme fra skolen mellom 4 - 6.
Vi er også begge involvert i et frivillig prosjekt her i Leon som arbeider med fattige og foreldreløse barn. Mange er barn av alkoholikere og protistuerte. Maten de lever på er noen bønnner og litt ris. Vi hjelper til med alt vi kan; hjelper med lekser, lærer dem engelsk, lager mat, maler huset, henter ved, leker, snakker, spiller fotball og prøver å samle inn penger. Det vil med andre ord si at det vil komme en mail til dere alle sammen hvor vi kommer til å be om støtte! Så sjekk e-mailen de kommende ukene! Sier bare at 1 kr kommmer man mye lengre med enn 1 kr hjemme i Norge. Og hvis alle donerer 1 - 10 kr f.eks. kan vi gjøre masse bra for barna som vi jobber med. (please ikke tenk at det ikke er verdt å overføre 1 kr fra nettbank til nettbank, for tro oss når vi sier at det er veldig verdt det for disse barna!) Vi kommer nok til å legge ut bilder etterhvert også!!
Men nå er det sengetid for oss flittige maur.. I morgen er det hel dag med skole og salsa + talent night! Masse å gjøre på her med andre ord!!!
Stor klem fra oss "syke" nordmenn i Nicaragua
mandag 8. september 2008
Vakre San Juan del sur
I helgen har vi hatt en fantastisk miniferie! Vi er alle enig om at dette var en helt utrolig gøy helg!!!
På fredag etter undervisningen reiste vi ca 43 studenter helt ned i sør, på grensen til Costa Rica, til en liten surfeby som heter San Juan del sur. Bortsett fra de lange bussturene, så har vi ingen ting å utsette på denne helgen.
Vi var alle usikre på om vi skulle reise siden det har regnet så mye i Nica de siste dagene. Med alle orkanen som herjer rundt i karibien, så merker vi det her med masse regn og oversvømmelser. Men Lars overtalte oss alle, og på kort varsel pakket vi sekkene våre og satte kursene mot sør på leting etter sol og varme. Og det var akkurat det vi fikk, med en god dose fest og morro.
Vi kom til byen sent på kvelden etter at solen var gått ned, så det var ikke mye å se den dagen. Men vi hev oss i dusjen, tok på finstasen og kjøpte oss noen øl. Dermed var kvelden godt i gang. Her snakker vi gøye barer og utesteder.. Altså noe helt annet enn hva vi opplever i Leon. Ikke at vi ikke koser oss her, men nå kunne vi faktisk synge til sangene og snakke med folk. Det å komme 6 blonde jenter i godt humør inn på en bar her nede, føles litt som om vi er 6 kjendiser som kommer inn. Men som de flinke kjendisene vi er lar vi ikke oppmerksomheten gå oss til hodet :-) hehe. Vi smiler pent tilbake og snur ryggen til de som snakker til oss. Men etter ett par drinker til kom vi i siget og da snakket vi både spansk, tysk, engelsk og norsk. Det er utolig hvor språkkunnskaper man har etter noen drinker!
San Juan er en liten surfeby som er mye mer preget av turisme enn Leon. Vi traff mange mennesker fra overalt i verden, sang til 90-tallsmusikk og drakk drinker. Vi har forresten fått oss en ny yndlings coktail; Frosty lemon daqurie(?). Fantastisk godt! Vi minglet og danset og koste oss hele natten.
Christin som er en morgenfugl og en solslikker stod opp før lyset var slått på på himmelen og var klar for straden. Camilla, litt mindre villig, rullet seg også ut av sengen etter hvert. Vi dro på en overpriced, men koselig cafe og spiste frokost. Ikke noe god opplevelse, da vi betalte mer for en dårlig bagel enn vi har gjort for noen av middagene våre hittil. men men, det var en søt hund der hvertfall. Så vi fikk kost litt.
To timer etter på var det tid for ny frokost.. Ja da. Her blir vi altså ikke mett, og siden vi uansett måtte vente på guttene som skulle spise, så var det ingen god grunn til å ikke bestille en frokost til.. Det kostet jo slikk og ingenting. Denne gangen spiste vi frokost på en super koselig restaurant som lå ved stranden. Vi satt og så på båtene, og guttene som spilte fotball,mens det florerte av ansatte som bare ventet på noe å gjøre. Camilla, som var trøtt, sliten, varm og litt overtrøtt, skrudde på god humøret og flauet ut de fleste rundt bordet. Hun oppdaget først at den ene servitørene hadde noen flotte smilehull. Uten å tenke seg om begynte hun å vise og peke og smile til han for at han skulle smile tilbake. Så var det Christin sin tur da hun oppdaget at den andre servitøren hadde kjempe lange øyenvipper.. Tror vi lett kunne giftet oss på flekken der, så fint som vi smilte til disse guttene :-)
Så var det rett på stranden. Ikke en nydelig strand, men helt ok. De fleste lærte å surfe og det var gøye bølger å bade i. Stranden i selve byen er ikke noe sted å være, så man må dra litt utenfor. Vi endte opp på en strand som lå i en bukt. På sidene lå det hills (vet ikke helt hva vi skal si det er på norsk) Det er ikke fjell, men små topper som er dekket av grønne trær. Man føler at man befinner seg langt inne i jungelen på en øde strand. Deilig!!
Servitøren vår var litt av en karakter.. Han er da en av de få i Nica som prater engelsk, og var tydelig stolt av dette da han hele tiden snakket mer enn nødvendig. Han spurte; Are you ready to order? We; Yes! Him; May I take your order? Vi syns gjerne det holdt en gang, men så er det jo alltid noen som trenger å få det inn med teskjeer.. så kanskje vi så litt vel blond ut der vi satt. Hans bruk av ordet awsome var også litt tvilsomt, da han gjerne spurte; Have u made up your mind? No? Okey, AWSOME! hehehe.. Det var ikke vanskelig å forstå at han plukket opp ofte brukte ord fra forbipasserende surfere, spesielt australienere.. men men. Han prøvde hvertfall, men vi ble nok ikke hans største fans da vi først ventet i over en time på maten, så nye 30 min for å få bestikk og salt og pepper. Som han sa selv, I run I run I run.. everyone wants something.. (vi trodde kanskje det var vanlig på en restaurant).
På kvelden var vi klar for ny middag og ny tur på byen. Denne gangen prøvde vi lykken på en restaurant som var blitt anbefalt av Rigo (Rigo, eller "the man" er vår flotte feltleder). Han kjenner alt og alle i Nica, og vet hvor man skal gå for å ha det kjekt og for å spise god mat. Vi kom til et sted som var eid av en engelsk dame, og da vi så menyen var det ingen av oss som angret. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle reise tilbake en helg bare pga den. Maten var fantastisk!
Men det ufrivillige showet vi fikk fra nabobordet ødela litt av utsikten. En dame som var godt opp i årene hadde fått det for seg at hun skulle ta på seg den mest utringete kjolen hun hadde i skapet og så faktisk vise seg offentlig. Puppene la hun delikat utover bordet slik at vi alle kunne se hvor store de var, men det var ikke nok for henne. Hun måtte legge foten opp på bordet og vise oss beinet sitt, og Lars fikk med seg mer enn han hadde lyst å se. Nydelig dame det der! Ikke nok med det, men hun sjekket opp Annike, bare sånn i tilfelle vi ikke syns det var ubehagelig nok fra før. Som hun selv sa; "I am probibly 30 - 40 years older then you, but I am still blond. You think about that. Med et delikat blink i Annike sin retning. Fremdeles vanskelig å tro den dag i dag at Annike ikke benyttet seg av den muligheten der!
I finstasen var det tid for å ny tur på byens utesteder. Med en del drinker og drikkeleker var det ikke en stillegjeng som skulle forlate den ene baren for å gå på et nytt utested. Crazy crabs ble ikke bare navnet på utestedet, men den nye gangen vår. Loco chikos ble vi kalt.. lurer på hvorfor. Her vi sitter i dag ser vi egentlig den.. Men det er ett lite hopp fra 24/25 til 12/13 når man er ute og koser seg.
Da vi kom på crazy crab ble vi geiledet inn på en scene og fikk en velkomst uten like:-) Med plystring fra mennen, stygge blikk fra damene og en DJ som kalte oss "The swedish girls", måtte Camilla raskt ta action. Med mikrofonen i hånden ønsket hun alle en kjekk kveld, men måtte bare informere om at det var "chikas de noruega" som var ankommet, da Sweden suck, and Norway rule"..
Men alt i alt var dette en super fantastisk kveld. Vi danset til svetten rant fra leggen og vi ikke klarte å bevege oss stort mer. Diskoteket lå ved stranden så vi fikk sitte ute og se på sjøen og stjerne, mens vi pratet med amerikanere og canadiere på ferie. Nica er visst amerikanernes "syden".
Men alt det kjekke vi gjorde, alle de gøye folkene vi traff, alle de nye dansene vi fant på og alle de gode drinkene vi drakk ble puttet i skyggen, da vi fant paradis på søndagen. Vi skulle bare opp og spise frokost på hotellet der Rigo bodde, når det viste seg at Gud hadde plassert verdens flotteste sted midt i en liten surfeby i Nica (dette hotellet er det flotteste hotellet i Sentral-Amerika, og Gud er da egentlig europeere). Det var som en drøm som åpenbarte seg litt etter hvert som vi besteg alle trappene opp fjellet. Hotellet heter Pelican Eyes og ligger opp etter fjellsiden. Det er et ubeskrivelig sted, så vi vet liksom ikke helt hvordan vi skal få sagt det slik at dere faktisk forstår. Så vi tror vi lar bildene si det meste.
Men litt kan vi si. Frokosten var helt nydelig. Vi satt på en restaurant helt på toppen av hotellet med utsikt over hele byen, stranden og sjøen. Rett nedenfor lå det første bassenget som slutten i en liten foss som rant ned til neste basseng. Hele plassen var dekket av flotte blomster med nydelige farger, grønne palmer, små lys og hvite bungalows. Når man lå i bassenget så det ut som om man svømte rett ut i havet, med de grønnkledde toppene som omringet byen. Det var deilige solsenger og serviører som kom med drinker til deg, enten i bassenget eller på solsengen. Det var ikke mange av oss som var noe interessert i å reise tilbake til Leon. Og det kommer nok ikke som en overraskelse når vi sier at den neste frihelgen vår kommer vi til å tilbringe i dette paradis på jord!!!!
Men nå var det nok for denne gang. Lekser, lunsj, middag og salsa venter i dag. Det er en lang lang uke.. Men på fredag er det fiesta. Da skal vi ha beachparty i Rigos hus!
Satser på å få lagt inn nye bilder snart.. Men internett fungerer, men det tar sin tid :-)
Håper det regner i Bergen, for nå vi sol og varme! hehe.
Store klemme fra oss
På fredag etter undervisningen reiste vi ca 43 studenter helt ned i sør, på grensen til Costa Rica, til en liten surfeby som heter San Juan del sur. Bortsett fra de lange bussturene, så har vi ingen ting å utsette på denne helgen.
Vi var alle usikre på om vi skulle reise siden det har regnet så mye i Nica de siste dagene. Med alle orkanen som herjer rundt i karibien, så merker vi det her med masse regn og oversvømmelser. Men Lars overtalte oss alle, og på kort varsel pakket vi sekkene våre og satte kursene mot sør på leting etter sol og varme. Og det var akkurat det vi fikk, med en god dose fest og morro.
Vi kom til byen sent på kvelden etter at solen var gått ned, så det var ikke mye å se den dagen. Men vi hev oss i dusjen, tok på finstasen og kjøpte oss noen øl. Dermed var kvelden godt i gang. Her snakker vi gøye barer og utesteder.. Altså noe helt annet enn hva vi opplever i Leon. Ikke at vi ikke koser oss her, men nå kunne vi faktisk synge til sangene og snakke med folk. Det å komme 6 blonde jenter i godt humør inn på en bar her nede, føles litt som om vi er 6 kjendiser som kommer inn. Men som de flinke kjendisene vi er lar vi ikke oppmerksomheten gå oss til hodet :-) hehe. Vi smiler pent tilbake og snur ryggen til de som snakker til oss. Men etter ett par drinker til kom vi i siget og da snakket vi både spansk, tysk, engelsk og norsk. Det er utolig hvor språkkunnskaper man har etter noen drinker!
San Juan er en liten surfeby som er mye mer preget av turisme enn Leon. Vi traff mange mennesker fra overalt i verden, sang til 90-tallsmusikk og drakk drinker. Vi har forresten fått oss en ny yndlings coktail; Frosty lemon daqurie(?). Fantastisk godt! Vi minglet og danset og koste oss hele natten.
Christin som er en morgenfugl og en solslikker stod opp før lyset var slått på på himmelen og var klar for straden. Camilla, litt mindre villig, rullet seg også ut av sengen etter hvert. Vi dro på en overpriced, men koselig cafe og spiste frokost. Ikke noe god opplevelse, da vi betalte mer for en dårlig bagel enn vi har gjort for noen av middagene våre hittil. men men, det var en søt hund der hvertfall. Så vi fikk kost litt.
To timer etter på var det tid for ny frokost.. Ja da. Her blir vi altså ikke mett, og siden vi uansett måtte vente på guttene som skulle spise, så var det ingen god grunn til å ikke bestille en frokost til.. Det kostet jo slikk og ingenting. Denne gangen spiste vi frokost på en super koselig restaurant som lå ved stranden. Vi satt og så på båtene, og guttene som spilte fotball,mens det florerte av ansatte som bare ventet på noe å gjøre. Camilla, som var trøtt, sliten, varm og litt overtrøtt, skrudde på god humøret og flauet ut de fleste rundt bordet. Hun oppdaget først at den ene servitørene hadde noen flotte smilehull. Uten å tenke seg om begynte hun å vise og peke og smile til han for at han skulle smile tilbake. Så var det Christin sin tur da hun oppdaget at den andre servitøren hadde kjempe lange øyenvipper.. Tror vi lett kunne giftet oss på flekken der, så fint som vi smilte til disse guttene :-)
Så var det rett på stranden. Ikke en nydelig strand, men helt ok. De fleste lærte å surfe og det var gøye bølger å bade i. Stranden i selve byen er ikke noe sted å være, så man må dra litt utenfor. Vi endte opp på en strand som lå i en bukt. På sidene lå det hills (vet ikke helt hva vi skal si det er på norsk) Det er ikke fjell, men små topper som er dekket av grønne trær. Man føler at man befinner seg langt inne i jungelen på en øde strand. Deilig!!
Servitøren vår var litt av en karakter.. Han er da en av de få i Nica som prater engelsk, og var tydelig stolt av dette da han hele tiden snakket mer enn nødvendig. Han spurte; Are you ready to order? We; Yes! Him; May I take your order? Vi syns gjerne det holdt en gang, men så er det jo alltid noen som trenger å få det inn med teskjeer.. så kanskje vi så litt vel blond ut der vi satt. Hans bruk av ordet awsome var også litt tvilsomt, da han gjerne spurte; Have u made up your mind? No? Okey, AWSOME! hehehe.. Det var ikke vanskelig å forstå at han plukket opp ofte brukte ord fra forbipasserende surfere, spesielt australienere.. men men. Han prøvde hvertfall, men vi ble nok ikke hans største fans da vi først ventet i over en time på maten, så nye 30 min for å få bestikk og salt og pepper. Som han sa selv, I run I run I run.. everyone wants something.. (vi trodde kanskje det var vanlig på en restaurant).
På kvelden var vi klar for ny middag og ny tur på byen. Denne gangen prøvde vi lykken på en restaurant som var blitt anbefalt av Rigo (Rigo, eller "the man" er vår flotte feltleder). Han kjenner alt og alle i Nica, og vet hvor man skal gå for å ha det kjekt og for å spise god mat. Vi kom til et sted som var eid av en engelsk dame, og da vi så menyen var det ingen av oss som angret. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle reise tilbake en helg bare pga den. Maten var fantastisk!
Men det ufrivillige showet vi fikk fra nabobordet ødela litt av utsikten. En dame som var godt opp i årene hadde fått det for seg at hun skulle ta på seg den mest utringete kjolen hun hadde i skapet og så faktisk vise seg offentlig. Puppene la hun delikat utover bordet slik at vi alle kunne se hvor store de var, men det var ikke nok for henne. Hun måtte legge foten opp på bordet og vise oss beinet sitt, og Lars fikk med seg mer enn han hadde lyst å se. Nydelig dame det der! Ikke nok med det, men hun sjekket opp Annike, bare sånn i tilfelle vi ikke syns det var ubehagelig nok fra før. Som hun selv sa; "I am probibly 30 - 40 years older then you, but I am still blond. You think about that. Med et delikat blink i Annike sin retning. Fremdeles vanskelig å tro den dag i dag at Annike ikke benyttet seg av den muligheten der!
I finstasen var det tid for å ny tur på byens utesteder. Med en del drinker og drikkeleker var det ikke en stillegjeng som skulle forlate den ene baren for å gå på et nytt utested. Crazy crabs ble ikke bare navnet på utestedet, men den nye gangen vår. Loco chikos ble vi kalt.. lurer på hvorfor. Her vi sitter i dag ser vi egentlig den.. Men det er ett lite hopp fra 24/25 til 12/13 når man er ute og koser seg.
Da vi kom på crazy crab ble vi geiledet inn på en scene og fikk en velkomst uten like:-) Med plystring fra mennen, stygge blikk fra damene og en DJ som kalte oss "The swedish girls", måtte Camilla raskt ta action. Med mikrofonen i hånden ønsket hun alle en kjekk kveld, men måtte bare informere om at det var "chikas de noruega" som var ankommet, da Sweden suck, and Norway rule"..
Men alt i alt var dette en super fantastisk kveld. Vi danset til svetten rant fra leggen og vi ikke klarte å bevege oss stort mer. Diskoteket lå ved stranden så vi fikk sitte ute og se på sjøen og stjerne, mens vi pratet med amerikanere og canadiere på ferie. Nica er visst amerikanernes "syden".
Men alt det kjekke vi gjorde, alle de gøye folkene vi traff, alle de nye dansene vi fant på og alle de gode drinkene vi drakk ble puttet i skyggen, da vi fant paradis på søndagen. Vi skulle bare opp og spise frokost på hotellet der Rigo bodde, når det viste seg at Gud hadde plassert verdens flotteste sted midt i en liten surfeby i Nica (dette hotellet er det flotteste hotellet i Sentral-Amerika, og Gud er da egentlig europeere). Det var som en drøm som åpenbarte seg litt etter hvert som vi besteg alle trappene opp fjellet. Hotellet heter Pelican Eyes og ligger opp etter fjellsiden. Det er et ubeskrivelig sted, så vi vet liksom ikke helt hvordan vi skal få sagt det slik at dere faktisk forstår. Så vi tror vi lar bildene si det meste.
Men litt kan vi si. Frokosten var helt nydelig. Vi satt på en restaurant helt på toppen av hotellet med utsikt over hele byen, stranden og sjøen. Rett nedenfor lå det første bassenget som slutten i en liten foss som rant ned til neste basseng. Hele plassen var dekket av flotte blomster med nydelige farger, grønne palmer, små lys og hvite bungalows. Når man lå i bassenget så det ut som om man svømte rett ut i havet, med de grønnkledde toppene som omringet byen. Det var deilige solsenger og serviører som kom med drinker til deg, enten i bassenget eller på solsengen. Det var ikke mange av oss som var noe interessert i å reise tilbake til Leon. Og det kommer nok ikke som en overraskelse når vi sier at den neste frihelgen vår kommer vi til å tilbringe i dette paradis på jord!!!!
Men nå var det nok for denne gang. Lekser, lunsj, middag og salsa venter i dag. Det er en lang lang uke.. Men på fredag er det fiesta. Da skal vi ha beachparty i Rigos hus!
Satser på å få lagt inn nye bilder snart.. Men internett fungerer, men det tar sin tid :-)
Håper det regner i Bergen, for nå vi sol og varme! hehe.
Store klemme fra oss
torsdag 4. september 2008
En litt anderledes tur hjem fra skolen.....
Som dere sikkert har hørt så er Camilla blitt litt syk, vel veldig syk. Feber, smerter i hals og tett nese. Dette kom da ikke som en stor overraskelse på henne, så hun var godt forberedt med masse medisiner med fra Norge! Men siden flyselskapet fant ut at de ansatte der trengte alle hennes c-vitaminene måtte hun altså ty til lokale drugs. Vanlig paracet viste seg å være 750 mg, så det har vært noen blurrete dager for henne. Anyways, nok om hennes syting. Dagen i dag startet så fint og greit. Camilla stod opp til vanlig tid (05.45 sharp (almost) every day), mens Christin (som var en "liten" tur på byen i går kveld) sov rett gjennom 7 slumringer og Camilla sitt morgen bråk.. Det er ikke alltid like lett å finne klær og bøker i stummende mørke.
Siden Camilla er syk var planen at hun skulle holde seg i sengen til hun ble frisk. Det er blant annet planlagt en helgetur med klassen som hun gjerne ville vært med på. Men det var da altså om å gjøre å bli frisk igjen. Og i går var Camilla hjemme fra skolen flink som hun noen ganger er, men da Jacob (i camilla sin gruppe) kom hjem fra skolen endret innstillingen seg drastisk. Han hadde lært så mye på to timer, at det ikke lenger var snakk om at Camilla skulle gå glipp av noe mer undervisning. Det kom faktisk ikke på tale. Så med dorull i væsken og hesteparaceten i hånden, var hun klar for en lærerik dag.
Det første som møtte henne var beskymrete medstudenter og lærere som mente at hun absolutt ikke burde være på skolen, men ligger godt og varmt i sengen og konsentrere seg om å bli frisk. Ikke en gang hennes smisketale om hvor viktig undervisning er førte til noe mer sympati. Men det er ingen som skal fortelle Camilla hva hun skal gjøre, så hun lukket bare ørene og tok seg en kaffe. Læreren til Camilla lot henne nesten ikke lese eller svare på spørsmål, fordi hun måtte spare på stemmen sin. Og ikke nok med det, så fikk Camilla en kjennepreken angående sitt antrekk. Og de som kjenner henne godt vet at hun ikke liker å få kjeft. Spesielt ikke fra voksne.
Det var da ingen vits å ha med seg sjal til Nicaragua hvis det skulle henge på rommet?
Når timen var over tilbød Joakim (en tidligere student, nå assisent) å få henne kjørt tilbake. Men Camilla ville bli. Her skulle det studeres for harde livet! Det var jo bare å ta en paracet til, så ordnet det seg vet du. Camilla fikk sin vilje og rigget seg til med bøker klar for å ta igjen tapt kunnskap.
Men det tok ikke lang tid før Joakim kom løpende. Vi måtte alle sammen pakke tingene våre for vi hadde 4 minutter på oss til å evakuere. Regnet hadde ført til oversvømmelser. Vanligvis ville ikke dette skapt store problemer, men så har det seg slik at på veien fra skolen og tilbake til Leon må vi over en pitte liten elv, som da altså ikke er så pitte liten lenger når det regner på sitt værste. Derfor måtte vi skynde oss før elven ble for stor. Alle pakket fort og hev oss inn i skolebussen (og her snakker vi ordentlig skolebuss fra amerikanske filmer). Og med smil om munnen var vi klare for en tidlig avslutning på skoledagen!
Men så lett skulle det så klart ikke være. Da vi kom til elven var det for sent.. Elven var for dyp og bussen kom seg ikke over. Så hva nå??
Vi fikk 2 alternativer; 1. Sove på stranden 2. Gå over elven og vente i en halvtime på at en buss fra byen skulle hente oss på andre siden.
Det ble så klart alternativ 2, med forbausende mye applaus fra de andre studentene. Av med klærene, til lokalbefolkningens glede, og sekken opp på hodet. Da var vi klare for en ufrivillig badetur i elven.
I seg selv var ikke turen så gale. Det gikk faktisk fint, med unntak av at alt vi hadde med oss ble vått og skittent og edderkoppene som fløt forbi oss i vannet. Men da vi kom oss over på andre siden, så fornøyd og stolt, begynte sannheten å vise seg i masse småkryp. Edderkopper falt av rumper og dyr kom ut av underbuksen. Disse delte seg i to løp til alle siden når vi prøvde å drepe de. Att på til viste det seg at vannet var så forurenset at vi måtte komme oss fort til apoteket å kjøpe noe greier å vaske oss med for å hindre at vi ble syk.. jepp jepp. Vi må påpeke at Camilla kun skrek en gang i løpet av hele oppstyret :-) Hun er stolt av seg selv! hehe.
Da bussen endelig kom seg inn til byen var det full kaos og oversvømmelser i alle gatene. Gatene i Leon var gjort om til store vannkanaler, butikkene var stengt og bilene hadde stoppet å kjøre. Svært fascinernde. Slik som man bare ser på nyheter og film! Dette var så klart den dagen Camilla stod med kamera i hånden og tenkte; Nei drit i det. Det skjer ikke noe spennende i dag. Jeg gidder ikke bære på kamera. Det stemte da ikke helt, men situasjonen er likevel dokumentert med Jacob sitt ultra kule vannfaste kamera fra US of A! hehe.. Så vi har både bilder og filmer av ca 30 studenter i undertøy som kaver seg rundt på landsbygden i Nicaragua!
Christin vet du.. hun var den heldige i dag. Ikke at hun slapp unna vannet, men hun befant seg hvertfall i Leon. Avtalen var at de som hadde fri i dag skulle møte resten av oss inne i byen, fordi vi skulle besøke en skole. (vi kan jobbe frivillig som engelsklærere) Stakkars jenter som stod forgjeves og ventet på oss i regnet. Oversvømmelsene i byen gjorde det umulig å bevege seg fritt i gaten, og taxi var umulig å få tak i. Men de kom seg alle trygt tilbake etter en lang tur rundt i byens "kanaler".. hehe.
Nå sitter vi begge her under tak og har det bare bra! Bortsett fra at Christin klør seg i hjel av alle myggstikkene. Dere må forstå en ting. Camilla sover uten myggnett og har ikke noe myggspray med seg, mens Christin er mer utstyrt! Hun har alt man trenger for å holde djevelmyggene på avstand. Men dette hjelper lite da Camilla er blitt dyrenes venn her nede. Ingen av myggene stikker Camilla, men på en eller annen måte klarer de å nå fram til Christin gjennom hennes festning av anti-mygg utstyr. Koselig :-) Selv Sonia (vår husbestyrer) kaller Camilla for "mama-Camilla". Alle dyrene løper opp eller under sengen hennes og hundene følger etter henne. Om det så er småmaur i pcen eller store iguanere som massere beina hennes, så er hun omringet av en art til alle tider.
Så over til en liten trist fortelling som vi trodde skulle ende i en glanshistorie. På mandag kom Joakim med en liten babypus som han hadde funnet ute i gaten. Den var ca 5 dager gammel og hadde verken åpnet øynene eller mistet navlestrengen. Vi adopterte så klart denne babyen med en gang og den ble døpt Tierna (kjærlig). Vi lagde hjem til den ved hjelp av alle nabobutikken og den var med oss på pedikyr og manikyr. Som noen av dere sikkert vet så må babypuser mates hver 3. time, også om natten. Vi hadde første vakt. Det ble lite søvn og babyen byttet på å sove i sengene våre. Det var en sterk liten pus med høy røst som plasserte seg midt i hjertet på alle sammen. Men desverre stod ikke livet til å redde, da den døde neste kveld (det var da ikke vi som passet på den). Ikke at vi påstår at det var noen andre sin feil. Men trist var det hvertfall.. Vi sitter igjen med noen fine bilder av mamma-Camilla og mamma-Christin med våre kjære lille Tierna.
Men nå er det tid for fellesmiddag, kortspill og kos i Casa Iguana. Og Camilla skal smøre seg inn med antibakterie såpe. Forhåpentligvis blir hun ikke mer dårlig nå!
Stor klem sendes til alle hjemme her fra våte Leon
Siden Camilla er syk var planen at hun skulle holde seg i sengen til hun ble frisk. Det er blant annet planlagt en helgetur med klassen som hun gjerne ville vært med på. Men det var da altså om å gjøre å bli frisk igjen. Og i går var Camilla hjemme fra skolen flink som hun noen ganger er, men da Jacob (i camilla sin gruppe) kom hjem fra skolen endret innstillingen seg drastisk. Han hadde lært så mye på to timer, at det ikke lenger var snakk om at Camilla skulle gå glipp av noe mer undervisning. Det kom faktisk ikke på tale. Så med dorull i væsken og hesteparaceten i hånden, var hun klar for en lærerik dag.
Det første som møtte henne var beskymrete medstudenter og lærere som mente at hun absolutt ikke burde være på skolen, men ligger godt og varmt i sengen og konsentrere seg om å bli frisk. Ikke en gang hennes smisketale om hvor viktig undervisning er førte til noe mer sympati. Men det er ingen som skal fortelle Camilla hva hun skal gjøre, så hun lukket bare ørene og tok seg en kaffe. Læreren til Camilla lot henne nesten ikke lese eller svare på spørsmål, fordi hun måtte spare på stemmen sin. Og ikke nok med det, så fikk Camilla en kjennepreken angående sitt antrekk. Og de som kjenner henne godt vet at hun ikke liker å få kjeft. Spesielt ikke fra voksne.
Det var da ingen vits å ha med seg sjal til Nicaragua hvis det skulle henge på rommet?
Når timen var over tilbød Joakim (en tidligere student, nå assisent) å få henne kjørt tilbake. Men Camilla ville bli. Her skulle det studeres for harde livet! Det var jo bare å ta en paracet til, så ordnet det seg vet du. Camilla fikk sin vilje og rigget seg til med bøker klar for å ta igjen tapt kunnskap.
Men det tok ikke lang tid før Joakim kom løpende. Vi måtte alle sammen pakke tingene våre for vi hadde 4 minutter på oss til å evakuere. Regnet hadde ført til oversvømmelser. Vanligvis ville ikke dette skapt store problemer, men så har det seg slik at på veien fra skolen og tilbake til Leon må vi over en pitte liten elv, som da altså ikke er så pitte liten lenger når det regner på sitt værste. Derfor måtte vi skynde oss før elven ble for stor. Alle pakket fort og hev oss inn i skolebussen (og her snakker vi ordentlig skolebuss fra amerikanske filmer). Og med smil om munnen var vi klare for en tidlig avslutning på skoledagen!
Men så lett skulle det så klart ikke være. Da vi kom til elven var det for sent.. Elven var for dyp og bussen kom seg ikke over. Så hva nå??
Vi fikk 2 alternativer; 1. Sove på stranden 2. Gå over elven og vente i en halvtime på at en buss fra byen skulle hente oss på andre siden.
Det ble så klart alternativ 2, med forbausende mye applaus fra de andre studentene. Av med klærene, til lokalbefolkningens glede, og sekken opp på hodet. Da var vi klare for en ufrivillig badetur i elven.
I seg selv var ikke turen så gale. Det gikk faktisk fint, med unntak av at alt vi hadde med oss ble vått og skittent og edderkoppene som fløt forbi oss i vannet. Men da vi kom oss over på andre siden, så fornøyd og stolt, begynte sannheten å vise seg i masse småkryp. Edderkopper falt av rumper og dyr kom ut av underbuksen. Disse delte seg i to løp til alle siden når vi prøvde å drepe de. Att på til viste det seg at vannet var så forurenset at vi måtte komme oss fort til apoteket å kjøpe noe greier å vaske oss med for å hindre at vi ble syk.. jepp jepp. Vi må påpeke at Camilla kun skrek en gang i løpet av hele oppstyret :-) Hun er stolt av seg selv! hehe.
Da bussen endelig kom seg inn til byen var det full kaos og oversvømmelser i alle gatene. Gatene i Leon var gjort om til store vannkanaler, butikkene var stengt og bilene hadde stoppet å kjøre. Svært fascinernde. Slik som man bare ser på nyheter og film! Dette var så klart den dagen Camilla stod med kamera i hånden og tenkte; Nei drit i det. Det skjer ikke noe spennende i dag. Jeg gidder ikke bære på kamera. Det stemte da ikke helt, men situasjonen er likevel dokumentert med Jacob sitt ultra kule vannfaste kamera fra US of A! hehe.. Så vi har både bilder og filmer av ca 30 studenter i undertøy som kaver seg rundt på landsbygden i Nicaragua!
Christin vet du.. hun var den heldige i dag. Ikke at hun slapp unna vannet, men hun befant seg hvertfall i Leon. Avtalen var at de som hadde fri i dag skulle møte resten av oss inne i byen, fordi vi skulle besøke en skole. (vi kan jobbe frivillig som engelsklærere) Stakkars jenter som stod forgjeves og ventet på oss i regnet. Oversvømmelsene i byen gjorde det umulig å bevege seg fritt i gaten, og taxi var umulig å få tak i. Men de kom seg alle trygt tilbake etter en lang tur rundt i byens "kanaler".. hehe.
Nå sitter vi begge her under tak og har det bare bra! Bortsett fra at Christin klør seg i hjel av alle myggstikkene. Dere må forstå en ting. Camilla sover uten myggnett og har ikke noe myggspray med seg, mens Christin er mer utstyrt! Hun har alt man trenger for å holde djevelmyggene på avstand. Men dette hjelper lite da Camilla er blitt dyrenes venn her nede. Ingen av myggene stikker Camilla, men på en eller annen måte klarer de å nå fram til Christin gjennom hennes festning av anti-mygg utstyr. Koselig :-) Selv Sonia (vår husbestyrer) kaller Camilla for "mama-Camilla". Alle dyrene løper opp eller under sengen hennes og hundene følger etter henne. Om det så er småmaur i pcen eller store iguanere som massere beina hennes, så er hun omringet av en art til alle tider.
Så over til en liten trist fortelling som vi trodde skulle ende i en glanshistorie. På mandag kom Joakim med en liten babypus som han hadde funnet ute i gaten. Den var ca 5 dager gammel og hadde verken åpnet øynene eller mistet navlestrengen. Vi adopterte så klart denne babyen med en gang og den ble døpt Tierna (kjærlig). Vi lagde hjem til den ved hjelp av alle nabobutikken og den var med oss på pedikyr og manikyr. Som noen av dere sikkert vet så må babypuser mates hver 3. time, også om natten. Vi hadde første vakt. Det ble lite søvn og babyen byttet på å sove i sengene våre. Det var en sterk liten pus med høy røst som plasserte seg midt i hjertet på alle sammen. Men desverre stod ikke livet til å redde, da den døde neste kveld (det var da ikke vi som passet på den). Ikke at vi påstår at det var noen andre sin feil. Men trist var det hvertfall.. Vi sitter igjen med noen fine bilder av mamma-Camilla og mamma-Christin med våre kjære lille Tierna.
Men nå er det tid for fellesmiddag, kortspill og kos i Casa Iguana. Og Camilla skal smøre seg inn med antibakterie såpe. Forhåpentligvis blir hun ikke mer dårlig nå!
Stor klem sendes til alle hjemme her fra våte Leon
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
