Nå har vi fått numre i Nicaragua. Camilla har kjøpt seg en flott mobil, med fargebakgrunn av noen palmer. Nydelig!!!
Tlf Camilla : +5059821727
Tlf Christin: +5059074903
Ring gjerne!!! Skriv gjerne meld. Ønsker sterkt å høre hjemme fra :-) Vi har ikke funnet ut hvor vi skal kjøpe penger til mobilen ennå. Men satser på å ordne det til i morgen.
Nå skal vi skrive ferdig forprøven vår i latinamerikanske studier. Når vi er ferdig med det er det mulig vi blogger litt om vår første skoledag :-)
Vi har også lagt ut bilder fra første skoledag, slik at dere kan se hvordan skolehverdagen vår utarter seg. I dag har vi hatt prøve for å se hvilket nivå vi er på og blitt delt inn i grupper. Blir spennende å se hvem vi har endt opp med.. Vi kan ikke så mange navn ennå.. hehe..
mandag 25. august 2008
søndag 24. august 2008
Bilder fra turen
Hei igjen! Syns ikke vi hadde skrevet nok så er kommer litt til :-) Nå har vi fått lagt inn bilder. Men på en annen fotobloggside. Linkene ligger på høyreside her. Det er bare å trykke på de så kommer albumene våre opp. Vi vil legge inn flere bilder etterhvert i disse albumene, så det er bare å følge med. Blir kjekkest hvis man tar lysbildeframvisning. Da får man også med seg de kommentarene vi har skrevet til bildene :-) Håper dere ser hvor kjekt vi har det og blir litt missunlig!
Men nå er det shopping med jentene og Jacob, og så informasjonsmøte med lærerne!
Men nå er det shopping med jentene og Jacob, og så informasjonsmøte med lærerne!
Livet i Leon
Her kommer en oppdatering på vårt liv i Leon så langt :-) Selv om dette bare er vår fjerde dag, så har vi opplevd masse og føler vi har vært vekke mye lengre!
Vår første opplevelse med Nicaragua (etter bagasjetap) var en varm varm varm taxitur fra Managua til Leon. Vi fikk prutet ned prisen fra 60 dollar til 40 dollar.. og trodde vi ble godt lurt. Men med jetlag og varme brydde vi oss fint lite om det. Alt vi ville var å komme oss til Leon. Det viste seg i senere tid at vi faktisk har gode pruteegenskaper da prisen faktisk er 60 dollar. Men på tross av dette var nok ikke taxisjåføren helt lovlig. Da vi satte oss inn i taxien tok han rett ig slett med seg taxiskiltet inn i bilen (altså de taxiskiltene på toppen av bilen som lyser). Det tok lang tid å reise og var ikke den mest behagelige turen vi har hatt. Når vi kjørte forbi andre taxibiler fikk vår sjåfør tumbsup og når vi stoppet i lyskryss holdt mennene i andre biler/busser på å falle ut av vinduet når de stirret så hardt :-) Tre blonde jenter i baksetet er vist ikke helt normalt her nede :-)
Vi kom oss omsider inn til Leon og fant lærernes bosted. Camilla gjorde det store og tettet igjen doen deres. Første inntrykk er viktig som sagt. Må bare oppklare at dette var på grunn av toalettpapir i doen. Det er da ikke lov og man finner et lite bossbann ved siden av hvert toalett som man må kaste det brukte papiret. Deilig :-)
Selv om vi var tidlig fikk vi lov å bo på Casa Iguana. Som nå er vårt hjem de neste 3 mnd. Det var fantastisk deilig å bo her de første dagene. Vi var kun 4 personer som delte et stort "hostel". Vi har vært så heldig å bli losjert inn på det fineste og største av de 3 boplassene. Men det innebærer også at vi deler med 27 andre studenter :-) Første dagen ble det mye avslapping og soving. Det enestevi fikk tid til var å gå ut å spise middag. Vi bestilte en stor biffmiddag med løksaus og måtte betale svimlende 50 kr per pers.
Dag 2
Vi våknet tidlig etter å ha sovnet kl 20 på kvelden. Fra 6 - 8 er den beste tiden på dagen. Det er sol men fremdeles ikke så varmt. Levelig med andre ord. Vi drakk kaffe og spiste god knekkebrød med ost. For å si det slik.. Vi kunne ikke vært mer glad for knekkebrødene våre enn vi er! Fantastisk idè fra vår side :-) Da var det tid for soling.. Og i 34 grader i skyggen og helt vindstille så er dette egentlig ikke mulig. Christin fikk lokalforbrennelse som viste seg i streker på låret og Camilla rant bort. Christin hentet henne inn fra solen når det kun var 10 kg med bein igjen.. I 3 tiden endret alt seg da en masete vossing invaderte vår private hage. Siden det har det ikke vært fred å få :-) Siden dette har det sakte men sikkert rent inn nye folk og de kommer fremdeles.
Før på dagen hadde vi utflukt til supermarked rett bort i gaten fra der vi bor. Grunnen til at vi bruker ordet utflukt er fordi vi ikke var tilbake før etter 2 timer.. Snakk om å lese og se på alt som finnes i butikken og at butikken er eneste sted med aircondition hjelper ikke på lyten til å forlate området med en gang.. Vi handlet inn masse mat og fikk oss 900 gram med biff til 10 kr.. nei nå må vi være ærlig her; Det kostet oss faktisk 11, 50 kr. Så da lyste dollartegnene i våre øyne og innså at her kan vi spare penger. Og slik ble middagklubben opprettet!
Om kvelden satt vi og ventet på en gruppe studenter som skulle komme med fellesavgangen. Tanken var å ta de med påkonsert på et lokalt sted som heter via via, og vi vurderte å pynte med ballonger og stas. Etter en flaske vin, noen øl og smirnoff ice kom gruppen endelig. og 2 sekunder senere satt vi der igjen alene... Snakk om lite sosiale mennesker.. Hvem trenger søvn etter en 48 timers reise?? Uhørt!
Dag 3
Camilla lyspunkt skjedde denne dagen da vi innså at det faktisk er shoppingmuligheter i denne byen også. Vi var på butikken og handlet mat og ble dratt mot to store høytalere som spilte vanvittig høy spansk musikk. Vi var sikker på at vi nå ble inviert på en stor Fiesta, men det ble bedre enn som så! Camilla fant seg en flott grønn kjole til hele 40 kr. Da var dagen reddet!
Dette var hittil den koseligste dagen. Christin fikk bruke dagen på å slappe av, mens Camilla hadde fått blod på tannen. Hun tok med seg Jacob og Isabell ut på en 3 timers shoppingtur i den varmeste varmen. Prøve klær når svetten renner ned fra alle kriker og kroker er ikke det letteste. Det ble faktisk en kunst etterhvert. En morsom fortelling om hvordan det er å shoppe i Leon; Vi kom inn i en fin butikk og Camilla fant seg en topp hun skulle prøve. Siden hun bare hadde kjole på seg var hun lite villig til å trave ut i butikken for å se seg i speilet. Litt sjenert kan man si. Men sjenering er ikke noe nicaranske jenter forstår seg på. plutselig ble forhenget trukket til side og Camilla stod der i bare trusen. Med de få spanske ordene hun hadde for hånd prøvde hun å forklare at hun ikke hadde bukse eller shorts og dermed ikke ville komme ut. I steden fikk hun en tafsete hånd på både rumpe og bryst og en tale om hvor sexy det var med store pupper, stor rumpe og blanco hud (hvit hud). Isabell stakkars prøvde å hjelpe henne, mens Jacob satt og lo for seg selv. Det blir lenge til Camilla besøker den butikken igjen :-)
I 4 tiden begynte middagklubben å aktivere seg på kjøkkenet. Vi lagde den beste og nydeligste kyllingwoken vi har smakt på lenge. Ikke for å klappe oss selv på skulderen.. men klapp klapp!!! Men noe middagsro ble det ikke. Først kom regnet.. og da snakket vi ikke Bergensregn. Her åpnet himmelen seg bokstavelgtalt og helte flere millioner liter med vann ned over hagen vår. Takk gud for at vi er smartere enn vi ser ut! Vi hadde nemlig dekket på bordet under tak! Med regnet kom skilpadden! Opp fra kloakken og inn i vårt hjerte. Bilder og kos skulle til før vi slapp den fri igjen. Men klar for å spise middagen ferdig var vi ikke. Nå skulle det sklies bort over gulvet og danses i regnet. Kliss våt og svært oppspilt klarte vi omsider og finne tilbake til middagsbordet og det endte med en svært koselig kveld. Men sant skal sies så var vi i seng rundt kl 22 på en lørdagskveld :-)
Og her sitter vi nå. På våre gyngestoler utenfor rommet vårt og venter på dagen som kommer. Nå skal vi endelig få se alle vi skal studere med da hele gjengen på rundt 60 + lærerne kommer bort hit for informasjonsmøte og blikjent med hverandre - og byen - dag! Vi kan nesten ikke styre vår begeistring her vi sitter og rister av forventning!!
Håper det er kaldt og regner i Bergen, for vi sitter i solen og koser oss :-)
Stor klem fra oss
PS! Vi skal prøve å legge inn bilder her, men for de som har facebook kan dere finne både video og bilder hos Camilla
Vår første opplevelse med Nicaragua (etter bagasjetap) var en varm varm varm taxitur fra Managua til Leon. Vi fikk prutet ned prisen fra 60 dollar til 40 dollar.. og trodde vi ble godt lurt. Men med jetlag og varme brydde vi oss fint lite om det. Alt vi ville var å komme oss til Leon. Det viste seg i senere tid at vi faktisk har gode pruteegenskaper da prisen faktisk er 60 dollar. Men på tross av dette var nok ikke taxisjåføren helt lovlig. Da vi satte oss inn i taxien tok han rett ig slett med seg taxiskiltet inn i bilen (altså de taxiskiltene på toppen av bilen som lyser). Det tok lang tid å reise og var ikke den mest behagelige turen vi har hatt. Når vi kjørte forbi andre taxibiler fikk vår sjåfør tumbsup og når vi stoppet i lyskryss holdt mennene i andre biler/busser på å falle ut av vinduet når de stirret så hardt :-) Tre blonde jenter i baksetet er vist ikke helt normalt her nede :-)
Vi kom oss omsider inn til Leon og fant lærernes bosted. Camilla gjorde det store og tettet igjen doen deres. Første inntrykk er viktig som sagt. Må bare oppklare at dette var på grunn av toalettpapir i doen. Det er da ikke lov og man finner et lite bossbann ved siden av hvert toalett som man må kaste det brukte papiret. Deilig :-)
Selv om vi var tidlig fikk vi lov å bo på Casa Iguana. Som nå er vårt hjem de neste 3 mnd. Det var fantastisk deilig å bo her de første dagene. Vi var kun 4 personer som delte et stort "hostel". Vi har vært så heldig å bli losjert inn på det fineste og største av de 3 boplassene. Men det innebærer også at vi deler med 27 andre studenter :-) Første dagen ble det mye avslapping og soving. Det enestevi fikk tid til var å gå ut å spise middag. Vi bestilte en stor biffmiddag med løksaus og måtte betale svimlende 50 kr per pers.
Dag 2
Vi våknet tidlig etter å ha sovnet kl 20 på kvelden. Fra 6 - 8 er den beste tiden på dagen. Det er sol men fremdeles ikke så varmt. Levelig med andre ord. Vi drakk kaffe og spiste god knekkebrød med ost. For å si det slik.. Vi kunne ikke vært mer glad for knekkebrødene våre enn vi er! Fantastisk idè fra vår side :-) Da var det tid for soling.. Og i 34 grader i skyggen og helt vindstille så er dette egentlig ikke mulig. Christin fikk lokalforbrennelse som viste seg i streker på låret og Camilla rant bort. Christin hentet henne inn fra solen når det kun var 10 kg med bein igjen.. I 3 tiden endret alt seg da en masete vossing invaderte vår private hage. Siden det har det ikke vært fred å få :-) Siden dette har det sakte men sikkert rent inn nye folk og de kommer fremdeles.
Før på dagen hadde vi utflukt til supermarked rett bort i gaten fra der vi bor. Grunnen til at vi bruker ordet utflukt er fordi vi ikke var tilbake før etter 2 timer.. Snakk om å lese og se på alt som finnes i butikken og at butikken er eneste sted med aircondition hjelper ikke på lyten til å forlate området med en gang.. Vi handlet inn masse mat og fikk oss 900 gram med biff til 10 kr.. nei nå må vi være ærlig her; Det kostet oss faktisk 11, 50 kr. Så da lyste dollartegnene i våre øyne og innså at her kan vi spare penger. Og slik ble middagklubben opprettet!
Om kvelden satt vi og ventet på en gruppe studenter som skulle komme med fellesavgangen. Tanken var å ta de med påkonsert på et lokalt sted som heter via via, og vi vurderte å pynte med ballonger og stas. Etter en flaske vin, noen øl og smirnoff ice kom gruppen endelig. og 2 sekunder senere satt vi der igjen alene... Snakk om lite sosiale mennesker.. Hvem trenger søvn etter en 48 timers reise?? Uhørt!
Dag 3
Camilla lyspunkt skjedde denne dagen da vi innså at det faktisk er shoppingmuligheter i denne byen også. Vi var på butikken og handlet mat og ble dratt mot to store høytalere som spilte vanvittig høy spansk musikk. Vi var sikker på at vi nå ble inviert på en stor Fiesta, men det ble bedre enn som så! Camilla fant seg en flott grønn kjole til hele 40 kr. Da var dagen reddet!
Dette var hittil den koseligste dagen. Christin fikk bruke dagen på å slappe av, mens Camilla hadde fått blod på tannen. Hun tok med seg Jacob og Isabell ut på en 3 timers shoppingtur i den varmeste varmen. Prøve klær når svetten renner ned fra alle kriker og kroker er ikke det letteste. Det ble faktisk en kunst etterhvert. En morsom fortelling om hvordan det er å shoppe i Leon; Vi kom inn i en fin butikk og Camilla fant seg en topp hun skulle prøve. Siden hun bare hadde kjole på seg var hun lite villig til å trave ut i butikken for å se seg i speilet. Litt sjenert kan man si. Men sjenering er ikke noe nicaranske jenter forstår seg på. plutselig ble forhenget trukket til side og Camilla stod der i bare trusen. Med de få spanske ordene hun hadde for hånd prøvde hun å forklare at hun ikke hadde bukse eller shorts og dermed ikke ville komme ut. I steden fikk hun en tafsete hånd på både rumpe og bryst og en tale om hvor sexy det var med store pupper, stor rumpe og blanco hud (hvit hud). Isabell stakkars prøvde å hjelpe henne, mens Jacob satt og lo for seg selv. Det blir lenge til Camilla besøker den butikken igjen :-)
I 4 tiden begynte middagklubben å aktivere seg på kjøkkenet. Vi lagde den beste og nydeligste kyllingwoken vi har smakt på lenge. Ikke for å klappe oss selv på skulderen.. men klapp klapp!!! Men noe middagsro ble det ikke. Først kom regnet.. og da snakket vi ikke Bergensregn. Her åpnet himmelen seg bokstavelgtalt og helte flere millioner liter med vann ned over hagen vår. Takk gud for at vi er smartere enn vi ser ut! Vi hadde nemlig dekket på bordet under tak! Med regnet kom skilpadden! Opp fra kloakken og inn i vårt hjerte. Bilder og kos skulle til før vi slapp den fri igjen. Men klar for å spise middagen ferdig var vi ikke. Nå skulle det sklies bort over gulvet og danses i regnet. Kliss våt og svært oppspilt klarte vi omsider og finne tilbake til middagsbordet og det endte med en svært koselig kveld. Men sant skal sies så var vi i seng rundt kl 22 på en lørdagskveld :-)
Og her sitter vi nå. På våre gyngestoler utenfor rommet vårt og venter på dagen som kommer. Nå skal vi endelig få se alle vi skal studere med da hele gjengen på rundt 60 + lærerne kommer bort hit for informasjonsmøte og blikjent med hverandre - og byen - dag! Vi kan nesten ikke styre vår begeistring her vi sitter og rister av forventning!!
Håper det er kaldt og regner i Bergen, for vi sitter i solen og koser oss :-)
Stor klem fra oss
PS! Vi skal prøve å legge inn bilder her, men for de som har facebook kan dere finne både video og bilder hos Camilla
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
