Et lite råd fra oss her i Leon. Aldri si; nå kan det da ikke bli værre. For da velger naturen å vise deg hvordan det kan bli litt værre..
Som dere har fått med dere så har Camilla vært ganske så syk de siste dagen (ikke at det har stoppet henne fra å være med på alt), men kjedelig er det nå da uansett å være syk. Og Camilla har en lang liste over alt som har gått gale siden vi reiste fra Norge. Hun har både brannsår på fingre og mindre bagasje å vise til. Men når alt var ordnet seg sånn ca, sa hun bråkjekt at; nå kan ikke ting bli værre. Og hun så for seg solskinn og hygge resten av turen. Og vips så lå hun, som tidligere sagt, i sengen med feber, hoste og renne nese.
Og lite betenkt, som hun ofte kan være, sa hun det samme igjen. Og vips så satt Camilla på legekontoret igjen. Denne gangen var det herpes på ryggen som var "det litt værre" som kunne skje. Vi skulle gjerne brukt et annet ord enn herpes, da dette høres veldig kjønnsykdomsaktig. Men for å oppklare så har det altså ingenting med saken å gjøre. Utslettene som Camilla har fått har skadet nervene hennes og ser lite pent ut. Men det er ikke noe farlig i den forstand. Huden reagerer bare på varmen.. Det som Camilla er mest lei seg for er at medisinene er veldig dyr, hun må holde seg unna solen og hun får ikke lov til å drikke alkohol på beachparty på fredag.. Men men.. Det skal hun nok overleve, da det kommer flere fester og soldager. Og pengene får hun tilbake fra forsikingen (forhåpentligvis).
Men denne gangen er det ikke bare Camilla som får svi. Christin er nå sengeliggende med vondt i hodet, kroppen og små kvalm. Hun henger litt etter, men begynner å ta inn på Camilla nå :-)
Men alt i alt så skal vi ikke klage. Her nede blir disse småbagatellene overkjørt av alt det kjekke vi gjør hver dag! Selv om vi er litt småsyk og klager mye her på bloggen, så koser vi oss masse og finne på mange ting hver dag. På mandag begynte Camilla på salsatimer, og i morgen skal Christin også være med. Vi skal shake oss hele veien hjem til dansegulvet i Norge og vise hvordan man egentlig skal gjøre det ;-) hehehe.
Når vi er friske begge to skal vi melde oss inn i et gym her nede sammen med de andre. Noen ganger i uken er det fitness på programmet. Selv om det ikke er helt det samme å trene her nede som hjemme i Norge. Forskjellen her er vel egentlig at svetten begynner å renne før man kommer inn på treningsenteret. Og det å løpe i 30 varmegrader kan ikke helt måle seg med det å løpe hjemme. Det blir liksom ikke helt det samme:-) Men kjekt er det hvertfall. Vi prøver å skape oss en hverdag, og komme oss fort ut av feriemodus. Vi merker at vi er litt mindre ivrig på å bli kjent med alle slik som i begynnelsen, altså er det lettere å få lest og gjort skolearbeid. Og skolen generelt holder oss i sjakk. Det er tidlig opp om morgenen og hjemme fra skolen mellom 4 - 6.
Vi er også begge involvert i et frivillig prosjekt her i Leon som arbeider med fattige og foreldreløse barn. Mange er barn av alkoholikere og protistuerte. Maten de lever på er noen bønnner og litt ris. Vi hjelper til med alt vi kan; hjelper med lekser, lærer dem engelsk, lager mat, maler huset, henter ved, leker, snakker, spiller fotball og prøver å samle inn penger. Det vil med andre ord si at det vil komme en mail til dere alle sammen hvor vi kommer til å be om støtte! Så sjekk e-mailen de kommende ukene! Sier bare at 1 kr kommmer man mye lengre med enn 1 kr hjemme i Norge. Og hvis alle donerer 1 - 10 kr f.eks. kan vi gjøre masse bra for barna som vi jobber med. (please ikke tenk at det ikke er verdt å overføre 1 kr fra nettbank til nettbank, for tro oss når vi sier at det er veldig verdt det for disse barna!) Vi kommer nok til å legge ut bilder etterhvert også!!
Men nå er det sengetid for oss flittige maur.. I morgen er det hel dag med skole og salsa + talent night! Masse å gjøre på her med andre ord!!!
Stor klem fra oss "syke" nordmenn i Nicaragua
tirsdag 9. september 2008
mandag 8. september 2008
Vakre San Juan del sur
I helgen har vi hatt en fantastisk miniferie! Vi er alle enig om at dette var en helt utrolig gøy helg!!!
På fredag etter undervisningen reiste vi ca 43 studenter helt ned i sør, på grensen til Costa Rica, til en liten surfeby som heter San Juan del sur. Bortsett fra de lange bussturene, så har vi ingen ting å utsette på denne helgen.
Vi var alle usikre på om vi skulle reise siden det har regnet så mye i Nica de siste dagene. Med alle orkanen som herjer rundt i karibien, så merker vi det her med masse regn og oversvømmelser. Men Lars overtalte oss alle, og på kort varsel pakket vi sekkene våre og satte kursene mot sør på leting etter sol og varme. Og det var akkurat det vi fikk, med en god dose fest og morro.
Vi kom til byen sent på kvelden etter at solen var gått ned, så det var ikke mye å se den dagen. Men vi hev oss i dusjen, tok på finstasen og kjøpte oss noen øl. Dermed var kvelden godt i gang. Her snakker vi gøye barer og utesteder.. Altså noe helt annet enn hva vi opplever i Leon. Ikke at vi ikke koser oss her, men nå kunne vi faktisk synge til sangene og snakke med folk. Det å komme 6 blonde jenter i godt humør inn på en bar her nede, føles litt som om vi er 6 kjendiser som kommer inn. Men som de flinke kjendisene vi er lar vi ikke oppmerksomheten gå oss til hodet :-) hehe. Vi smiler pent tilbake og snur ryggen til de som snakker til oss. Men etter ett par drinker til kom vi i siget og da snakket vi både spansk, tysk, engelsk og norsk. Det er utolig hvor språkkunnskaper man har etter noen drinker!
San Juan er en liten surfeby som er mye mer preget av turisme enn Leon. Vi traff mange mennesker fra overalt i verden, sang til 90-tallsmusikk og drakk drinker. Vi har forresten fått oss en ny yndlings coktail; Frosty lemon daqurie(?). Fantastisk godt! Vi minglet og danset og koste oss hele natten.
Christin som er en morgenfugl og en solslikker stod opp før lyset var slått på på himmelen og var klar for straden. Camilla, litt mindre villig, rullet seg også ut av sengen etter hvert. Vi dro på en overpriced, men koselig cafe og spiste frokost. Ikke noe god opplevelse, da vi betalte mer for en dårlig bagel enn vi har gjort for noen av middagene våre hittil. men men, det var en søt hund der hvertfall. Så vi fikk kost litt.
To timer etter på var det tid for ny frokost.. Ja da. Her blir vi altså ikke mett, og siden vi uansett måtte vente på guttene som skulle spise, så var det ingen god grunn til å ikke bestille en frokost til.. Det kostet jo slikk og ingenting. Denne gangen spiste vi frokost på en super koselig restaurant som lå ved stranden. Vi satt og så på båtene, og guttene som spilte fotball,mens det florerte av ansatte som bare ventet på noe å gjøre. Camilla, som var trøtt, sliten, varm og litt overtrøtt, skrudde på god humøret og flauet ut de fleste rundt bordet. Hun oppdaget først at den ene servitørene hadde noen flotte smilehull. Uten å tenke seg om begynte hun å vise og peke og smile til han for at han skulle smile tilbake. Så var det Christin sin tur da hun oppdaget at den andre servitøren hadde kjempe lange øyenvipper.. Tror vi lett kunne giftet oss på flekken der, så fint som vi smilte til disse guttene :-)
Så var det rett på stranden. Ikke en nydelig strand, men helt ok. De fleste lærte å surfe og det var gøye bølger å bade i. Stranden i selve byen er ikke noe sted å være, så man må dra litt utenfor. Vi endte opp på en strand som lå i en bukt. På sidene lå det hills (vet ikke helt hva vi skal si det er på norsk) Det er ikke fjell, men små topper som er dekket av grønne trær. Man føler at man befinner seg langt inne i jungelen på en øde strand. Deilig!!
Servitøren vår var litt av en karakter.. Han er da en av de få i Nica som prater engelsk, og var tydelig stolt av dette da han hele tiden snakket mer enn nødvendig. Han spurte; Are you ready to order? We; Yes! Him; May I take your order? Vi syns gjerne det holdt en gang, men så er det jo alltid noen som trenger å få det inn med teskjeer.. så kanskje vi så litt vel blond ut der vi satt. Hans bruk av ordet awsome var også litt tvilsomt, da han gjerne spurte; Have u made up your mind? No? Okey, AWSOME! hehehe.. Det var ikke vanskelig å forstå at han plukket opp ofte brukte ord fra forbipasserende surfere, spesielt australienere.. men men. Han prøvde hvertfall, men vi ble nok ikke hans største fans da vi først ventet i over en time på maten, så nye 30 min for å få bestikk og salt og pepper. Som han sa selv, I run I run I run.. everyone wants something.. (vi trodde kanskje det var vanlig på en restaurant).
På kvelden var vi klar for ny middag og ny tur på byen. Denne gangen prøvde vi lykken på en restaurant som var blitt anbefalt av Rigo (Rigo, eller "the man" er vår flotte feltleder). Han kjenner alt og alle i Nica, og vet hvor man skal gå for å ha det kjekt og for å spise god mat. Vi kom til et sted som var eid av en engelsk dame, og da vi så menyen var det ingen av oss som angret. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle reise tilbake en helg bare pga den. Maten var fantastisk!
Men det ufrivillige showet vi fikk fra nabobordet ødela litt av utsikten. En dame som var godt opp i årene hadde fått det for seg at hun skulle ta på seg den mest utringete kjolen hun hadde i skapet og så faktisk vise seg offentlig. Puppene la hun delikat utover bordet slik at vi alle kunne se hvor store de var, men det var ikke nok for henne. Hun måtte legge foten opp på bordet og vise oss beinet sitt, og Lars fikk med seg mer enn han hadde lyst å se. Nydelig dame det der! Ikke nok med det, men hun sjekket opp Annike, bare sånn i tilfelle vi ikke syns det var ubehagelig nok fra før. Som hun selv sa; "I am probibly 30 - 40 years older then you, but I am still blond. You think about that. Med et delikat blink i Annike sin retning. Fremdeles vanskelig å tro den dag i dag at Annike ikke benyttet seg av den muligheten der!
I finstasen var det tid for å ny tur på byens utesteder. Med en del drinker og drikkeleker var det ikke en stillegjeng som skulle forlate den ene baren for å gå på et nytt utested. Crazy crabs ble ikke bare navnet på utestedet, men den nye gangen vår. Loco chikos ble vi kalt.. lurer på hvorfor. Her vi sitter i dag ser vi egentlig den.. Men det er ett lite hopp fra 24/25 til 12/13 når man er ute og koser seg.
Da vi kom på crazy crab ble vi geiledet inn på en scene og fikk en velkomst uten like:-) Med plystring fra mennen, stygge blikk fra damene og en DJ som kalte oss "The swedish girls", måtte Camilla raskt ta action. Med mikrofonen i hånden ønsket hun alle en kjekk kveld, men måtte bare informere om at det var "chikas de noruega" som var ankommet, da Sweden suck, and Norway rule"..
Men alt i alt var dette en super fantastisk kveld. Vi danset til svetten rant fra leggen og vi ikke klarte å bevege oss stort mer. Diskoteket lå ved stranden så vi fikk sitte ute og se på sjøen og stjerne, mens vi pratet med amerikanere og canadiere på ferie. Nica er visst amerikanernes "syden".
Men alt det kjekke vi gjorde, alle de gøye folkene vi traff, alle de nye dansene vi fant på og alle de gode drinkene vi drakk ble puttet i skyggen, da vi fant paradis på søndagen. Vi skulle bare opp og spise frokost på hotellet der Rigo bodde, når det viste seg at Gud hadde plassert verdens flotteste sted midt i en liten surfeby i Nica (dette hotellet er det flotteste hotellet i Sentral-Amerika, og Gud er da egentlig europeere). Det var som en drøm som åpenbarte seg litt etter hvert som vi besteg alle trappene opp fjellet. Hotellet heter Pelican Eyes og ligger opp etter fjellsiden. Det er et ubeskrivelig sted, så vi vet liksom ikke helt hvordan vi skal få sagt det slik at dere faktisk forstår. Så vi tror vi lar bildene si det meste.
Men litt kan vi si. Frokosten var helt nydelig. Vi satt på en restaurant helt på toppen av hotellet med utsikt over hele byen, stranden og sjøen. Rett nedenfor lå det første bassenget som slutten i en liten foss som rant ned til neste basseng. Hele plassen var dekket av flotte blomster med nydelige farger, grønne palmer, små lys og hvite bungalows. Når man lå i bassenget så det ut som om man svømte rett ut i havet, med de grønnkledde toppene som omringet byen. Det var deilige solsenger og serviører som kom med drinker til deg, enten i bassenget eller på solsengen. Det var ikke mange av oss som var noe interessert i å reise tilbake til Leon. Og det kommer nok ikke som en overraskelse når vi sier at den neste frihelgen vår kommer vi til å tilbringe i dette paradis på jord!!!!
Men nå var det nok for denne gang. Lekser, lunsj, middag og salsa venter i dag. Det er en lang lang uke.. Men på fredag er det fiesta. Da skal vi ha beachparty i Rigos hus!
Satser på å få lagt inn nye bilder snart.. Men internett fungerer, men det tar sin tid :-)
Håper det regner i Bergen, for nå vi sol og varme! hehe.
Store klemme fra oss
På fredag etter undervisningen reiste vi ca 43 studenter helt ned i sør, på grensen til Costa Rica, til en liten surfeby som heter San Juan del sur. Bortsett fra de lange bussturene, så har vi ingen ting å utsette på denne helgen.
Vi var alle usikre på om vi skulle reise siden det har regnet så mye i Nica de siste dagene. Med alle orkanen som herjer rundt i karibien, så merker vi det her med masse regn og oversvømmelser. Men Lars overtalte oss alle, og på kort varsel pakket vi sekkene våre og satte kursene mot sør på leting etter sol og varme. Og det var akkurat det vi fikk, med en god dose fest og morro.
Vi kom til byen sent på kvelden etter at solen var gått ned, så det var ikke mye å se den dagen. Men vi hev oss i dusjen, tok på finstasen og kjøpte oss noen øl. Dermed var kvelden godt i gang. Her snakker vi gøye barer og utesteder.. Altså noe helt annet enn hva vi opplever i Leon. Ikke at vi ikke koser oss her, men nå kunne vi faktisk synge til sangene og snakke med folk. Det å komme 6 blonde jenter i godt humør inn på en bar her nede, føles litt som om vi er 6 kjendiser som kommer inn. Men som de flinke kjendisene vi er lar vi ikke oppmerksomheten gå oss til hodet :-) hehe. Vi smiler pent tilbake og snur ryggen til de som snakker til oss. Men etter ett par drinker til kom vi i siget og da snakket vi både spansk, tysk, engelsk og norsk. Det er utolig hvor språkkunnskaper man har etter noen drinker!
San Juan er en liten surfeby som er mye mer preget av turisme enn Leon. Vi traff mange mennesker fra overalt i verden, sang til 90-tallsmusikk og drakk drinker. Vi har forresten fått oss en ny yndlings coktail; Frosty lemon daqurie(?). Fantastisk godt! Vi minglet og danset og koste oss hele natten.
Christin som er en morgenfugl og en solslikker stod opp før lyset var slått på på himmelen og var klar for straden. Camilla, litt mindre villig, rullet seg også ut av sengen etter hvert. Vi dro på en overpriced, men koselig cafe og spiste frokost. Ikke noe god opplevelse, da vi betalte mer for en dårlig bagel enn vi har gjort for noen av middagene våre hittil. men men, det var en søt hund der hvertfall. Så vi fikk kost litt.
To timer etter på var det tid for ny frokost.. Ja da. Her blir vi altså ikke mett, og siden vi uansett måtte vente på guttene som skulle spise, så var det ingen god grunn til å ikke bestille en frokost til.. Det kostet jo slikk og ingenting. Denne gangen spiste vi frokost på en super koselig restaurant som lå ved stranden. Vi satt og så på båtene, og guttene som spilte fotball,mens det florerte av ansatte som bare ventet på noe å gjøre. Camilla, som var trøtt, sliten, varm og litt overtrøtt, skrudde på god humøret og flauet ut de fleste rundt bordet. Hun oppdaget først at den ene servitørene hadde noen flotte smilehull. Uten å tenke seg om begynte hun å vise og peke og smile til han for at han skulle smile tilbake. Så var det Christin sin tur da hun oppdaget at den andre servitøren hadde kjempe lange øyenvipper.. Tror vi lett kunne giftet oss på flekken der, så fint som vi smilte til disse guttene :-)
Så var det rett på stranden. Ikke en nydelig strand, men helt ok. De fleste lærte å surfe og det var gøye bølger å bade i. Stranden i selve byen er ikke noe sted å være, så man må dra litt utenfor. Vi endte opp på en strand som lå i en bukt. På sidene lå det hills (vet ikke helt hva vi skal si det er på norsk) Det er ikke fjell, men små topper som er dekket av grønne trær. Man føler at man befinner seg langt inne i jungelen på en øde strand. Deilig!!
Servitøren vår var litt av en karakter.. Han er da en av de få i Nica som prater engelsk, og var tydelig stolt av dette da han hele tiden snakket mer enn nødvendig. Han spurte; Are you ready to order? We; Yes! Him; May I take your order? Vi syns gjerne det holdt en gang, men så er det jo alltid noen som trenger å få det inn med teskjeer.. så kanskje vi så litt vel blond ut der vi satt. Hans bruk av ordet awsome var også litt tvilsomt, da han gjerne spurte; Have u made up your mind? No? Okey, AWSOME! hehehe.. Det var ikke vanskelig å forstå at han plukket opp ofte brukte ord fra forbipasserende surfere, spesielt australienere.. men men. Han prøvde hvertfall, men vi ble nok ikke hans største fans da vi først ventet i over en time på maten, så nye 30 min for å få bestikk og salt og pepper. Som han sa selv, I run I run I run.. everyone wants something.. (vi trodde kanskje det var vanlig på en restaurant).
På kvelden var vi klar for ny middag og ny tur på byen. Denne gangen prøvde vi lykken på en restaurant som var blitt anbefalt av Rigo (Rigo, eller "the man" er vår flotte feltleder). Han kjenner alt og alle i Nica, og vet hvor man skal gå for å ha det kjekt og for å spise god mat. Vi kom til et sted som var eid av en engelsk dame, og da vi så menyen var det ingen av oss som angret. Vi bestemte oss der og da for at vi skulle reise tilbake en helg bare pga den. Maten var fantastisk!
Men det ufrivillige showet vi fikk fra nabobordet ødela litt av utsikten. En dame som var godt opp i årene hadde fått det for seg at hun skulle ta på seg den mest utringete kjolen hun hadde i skapet og så faktisk vise seg offentlig. Puppene la hun delikat utover bordet slik at vi alle kunne se hvor store de var, men det var ikke nok for henne. Hun måtte legge foten opp på bordet og vise oss beinet sitt, og Lars fikk med seg mer enn han hadde lyst å se. Nydelig dame det der! Ikke nok med det, men hun sjekket opp Annike, bare sånn i tilfelle vi ikke syns det var ubehagelig nok fra før. Som hun selv sa; "I am probibly 30 - 40 years older then you, but I am still blond. You think about that. Med et delikat blink i Annike sin retning. Fremdeles vanskelig å tro den dag i dag at Annike ikke benyttet seg av den muligheten der!
I finstasen var det tid for å ny tur på byens utesteder. Med en del drinker og drikkeleker var det ikke en stillegjeng som skulle forlate den ene baren for å gå på et nytt utested. Crazy crabs ble ikke bare navnet på utestedet, men den nye gangen vår. Loco chikos ble vi kalt.. lurer på hvorfor. Her vi sitter i dag ser vi egentlig den.. Men det er ett lite hopp fra 24/25 til 12/13 når man er ute og koser seg.
Da vi kom på crazy crab ble vi geiledet inn på en scene og fikk en velkomst uten like:-) Med plystring fra mennen, stygge blikk fra damene og en DJ som kalte oss "The swedish girls", måtte Camilla raskt ta action. Med mikrofonen i hånden ønsket hun alle en kjekk kveld, men måtte bare informere om at det var "chikas de noruega" som var ankommet, da Sweden suck, and Norway rule"..
Men alt i alt var dette en super fantastisk kveld. Vi danset til svetten rant fra leggen og vi ikke klarte å bevege oss stort mer. Diskoteket lå ved stranden så vi fikk sitte ute og se på sjøen og stjerne, mens vi pratet med amerikanere og canadiere på ferie. Nica er visst amerikanernes "syden".
Men alt det kjekke vi gjorde, alle de gøye folkene vi traff, alle de nye dansene vi fant på og alle de gode drinkene vi drakk ble puttet i skyggen, da vi fant paradis på søndagen. Vi skulle bare opp og spise frokost på hotellet der Rigo bodde, når det viste seg at Gud hadde plassert verdens flotteste sted midt i en liten surfeby i Nica (dette hotellet er det flotteste hotellet i Sentral-Amerika, og Gud er da egentlig europeere). Det var som en drøm som åpenbarte seg litt etter hvert som vi besteg alle trappene opp fjellet. Hotellet heter Pelican Eyes og ligger opp etter fjellsiden. Det er et ubeskrivelig sted, så vi vet liksom ikke helt hvordan vi skal få sagt det slik at dere faktisk forstår. Så vi tror vi lar bildene si det meste.
Men litt kan vi si. Frokosten var helt nydelig. Vi satt på en restaurant helt på toppen av hotellet med utsikt over hele byen, stranden og sjøen. Rett nedenfor lå det første bassenget som slutten i en liten foss som rant ned til neste basseng. Hele plassen var dekket av flotte blomster med nydelige farger, grønne palmer, små lys og hvite bungalows. Når man lå i bassenget så det ut som om man svømte rett ut i havet, med de grønnkledde toppene som omringet byen. Det var deilige solsenger og serviører som kom med drinker til deg, enten i bassenget eller på solsengen. Det var ikke mange av oss som var noe interessert i å reise tilbake til Leon. Og det kommer nok ikke som en overraskelse når vi sier at den neste frihelgen vår kommer vi til å tilbringe i dette paradis på jord!!!!
Men nå var det nok for denne gang. Lekser, lunsj, middag og salsa venter i dag. Det er en lang lang uke.. Men på fredag er det fiesta. Da skal vi ha beachparty i Rigos hus!
Satser på å få lagt inn nye bilder snart.. Men internett fungerer, men det tar sin tid :-)
Håper det regner i Bergen, for nå vi sol og varme! hehe.
Store klemme fra oss
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
