Halveis fremme for noen av oss...

Jepp da var vi i gang.. turen hit til har ikke vært uten komplisering, men vi smiler likevel. Nå sitter vi i skyggen ute i vår "private" hage som vi bare deler med 27 andre personer :-) Men nå er det bare oss og to andre vi plukket med oss på flyplassen i Managua. Alt her er veldig flott. Vi bor på tomannsrom som vi klarte å snike fra noen andre.. Vi liker ikke dele rom med fremmede..hehe.

Turen startet som sagt i Oslo med en natt på Gardemoen (jeg sov på sofaen til Anette, mens Christin ble bestevenner med vaktmesteren). Videre gikk turen til London og så Miami. Etter en lang tur bestemte vi oss for å sjekke inn på hotell. Var litt for kaotisk til at vi orket en natt blant 7000 ansatte som ikke hadde mye annet å gjøre på enn å prate med hverandre på spansk og rope etter de to blonde nyankommende.

På natten stod vi opp frisk og fin og veldig fornøyd med dagen så lang. men det varte ikke så veldig lenge. Forsov oss gjorde vi ikke, men gjett hvem som skulle hatt flybilletter men kun hadde med seg et ark med fin skrift Visste seg kjapt at det ikke var like godt.. merkelig nok. Vi fikk beskjed om at vi måtte kjøpe nye biletter og at vi ikke kom med dette flyet. Først var det sjokk, så ble det sinne! Etter noen tlf samtaler til Norge ordnet Kilroy opp og nå sitter vi altså i Leon der vi skal bo i 3 mnd.

Men fortellinger ender ikke så godt... For så smertefritt kan det ikke gå vet du. Som karma fra kjefting stod Camilla alene og så på et tomt rullebånd på flyplassen i Managua. Flyselskapene hadde nok funnet ut at sekken hennes var for stygg eller for tung. Så de lot den bare bli i Miami. Så nå sitter hun i varme Nicaragua uten klær. I et land der folk løper fra deg når du spør om de snakker engelsk, så er det ikke lett å finne ut hva som har skjedd. Ved hjelp av Camilla sine få spanske ord og en søt gammel dame fikk vi en lapp (på spansk) og måtte forlate flyplassen. Og hun som hadde pakket så mye fint. Men men. Tok det med et smil...

Vi kom oss fram til Leon etter en lang og varm taxitur og har nå fått tildelt rom.. En svensk lærer tok oss med på rundtur i byen og vi fikk kjøpt inn litt ting. Christin har fått adapter og Camilla fant ut at visakortene nå er avmagnifisert :-) Bare for å teste grinegrensen litt til... med noen få dollar i vesken ble det et par med slippers som ble ansett som det viktigste foreløbig.

Men alt i alt er vi storfornøyd og håper på at de 2dagene til 3 ukene det tar å finne bagasjen helst blir minimal... (lærerne på skolen har hjulpet med bagasjen, så nå må alle be om den kommer snart!)

Savner ikke hjemme helt ennå :-) Men vi er glad i alle sammen! Håper å høre fra dere!!!
Store klemmer fra varme Nicaragua